Finnmarksvidda - Norges største vidde. Her er det flatt, kaldt og det kan blåse rått vinterstid. En tur på ski over Finnmarksvidda er et møte med det arktiske landskapet og opplevelsene kan være mange med flotte solnedganger, nordlys og ikke minst det spesielle livet på de gamle statlige fjellstuene. Bli med på en skitur, som krysser Finnmarksvidda fra vest mot øst, langs den gamle ferdselsveien mellom Alta og Karasjok.

Det er flatt så langt øyet kan se på Finnmarksvidda, Norges største vidde som dekker et område større enn 22.000 kvadratkilometer. I tillegg er dette det kaldeste området i landet vinterstid og det er ikke uvanlig at temperaturene kryper ned mot -40 grader. Fjellplatået ligger heller ikke høyere enn 300-500 høydemeter over havet og vindene kan bli sterke over den nakne vidden. Så hvorfor dra helt til Finnmark for å gå 70 km på ski over Finnmarksvidda vinterstid?

Opplevelsene er mange... Det flate vinterlandskapet er et imponerende skue og byr på en full arktisk opplevelse. Her kan en oppleve vakre naturfenomen som nordlys, flotte solnedganger, det kalde arktiske klimaet og ikke minst det spesielle miljøet på de statlige turisthyttene som ligger langs de gamle ferdselsveiene over vidda.

Vi startet turen vår i Alta. Her blir vi transportert opp Stilladalen til Øvre Stilla. Herfra spenner vi fast skiene og skal krysse Finnmarksvidda over et 70 km langt strekk mellom Alta og Karasjok. Vi skal følge den gamle ferdselsveien mellom tre statlige turisthytter og ende opp på Ravnastua utenfor Karasjok.

Ruten vi følger er en gammel ferdselsvei for statens embetsmenn. Hyttene som turen går innom ble bygget for å huse embetsmennene på sin ferd over vidda og hver hytte ligger med omtrent 3 mils avstand fra hverandre. Dette gjenspeiler også dagsetappene våre, som nå følger det som er scooterløypen mellom Alta og Karasjok. I dag er det turistene som inntar hyttene og de tre hyttene vi besøker på turen over Finnmarksvidda er alle staten fjellstuer med fast bosetting.

Ute og titter på nordlyset på Joatkajávri fjellstue.

Jotka Fjellstue er den første overnattingen på turen over Finnmarksvidda.

Det er blitt kveld ved Jotka Fjellstue på Finnmarksvidda.

Dag 1 - Øvre-Stilla til Joatkajávri fjellstue

Turen over Finnmarksvidda starter i Alta, hvor vi har arrangert transport med en minibuss opp Stilladalen. Det blir en rolig start på turen med en kortere etappe på 13 km. Vi skal ta oss inn til Joatkajávri fjellstue, også kalt Jotka fjellstue, som er den første av tre statlige fjellstuer på ruten vår mellom Alta og Karasjok. Den statlige fjellstuen Joatkajávri er veiløs og vinterstid er det ski eller snøscooter som gjelder for å ta seg inn til hytten.

Etappen kan gjøres kortere, men det er fint å få noen kilometer i beina før vi går til middag på Joatkajá. Vi blir derfor satt av noen kilometer før vannene Stuorajávri og Gaskajávri, som vi følger på langs inn mot fjellstuen.

Joatkajávri fjellstue er en av de gjenværende statlige fjellstuene på Finnmarksvidda. Fjellstuen er og har vært fast bebodd gjennom generasjoner siden hytten åpnet i 1840. Oppsitteren er bestyreren av fjellstuen, en rolle som har gått i arv. Også i dag bestyres de gjenværende statlige fjellstuene av oppsittere som har tiltrådt rollen gjennom arv og har vokst opp og levd mesteparten av sine liv på fjellstuene.

Joatkajávri fjellstue ligger idyllisk til ved vannet, som bærer samme navn - Joatkajávrrit. Det er en fantastisk vinterkveld i det vi sjekker inn her, med en flott solnedgang over vannene. Det serveres nydelig middag i hytten - og ikke helt uventet blir det servert mye reinsdyr på disse hyttene, med multer til dessert. Og etter at middagen er inntatt oppstår et fantastisk nordlys på himmelen over Joatkajávri, som bare må beskues før vi går til sengs for å lade opp mot en langt lengre etappe neste dag.

Midtveis på turen over Finnmarksvidda mellom Alta og Karasjok.

Vi følger den merkede scooterløypen over vidda mellom Alta og Karasjok.

På vei over Iešjávri, Finnmarks største vann.

Dag 2 - Joatkajávri fjellstue - Molliesjohka fjellstue

Det er slutten av februar og vi blir overasket over at solen står så tidlig opp her langt oppe i nord. Det ser ut til å bli en flott, men kald dag. Temperaturen er -17 grader. Det knitrer fra vedovnen inne på soverommet i hytten hvor vi har overnattet. Det begynner å bli klart for frokost i hovedhuset.

Dag to er den lengste etappen på turen vår over vidden. I dag skal vi gå de 34 km fra Joatkajavri fjellstue til Molliesjohka fjellstue. Store deler av etappen går over Iešjávri, som er Finnmarks største vann. Navnet kommer av samisk og betyr, kanskje ikke helt uventet, Storvatnet. Fra nord til sør strekker vannet seg 14 km og utgjør samtidig den 15. største innsjøen i Norge. Vår kryssing av vannet er på over en mil og etappen over vannet kan virke evig lang. Vi er omtrent halveis midt ute på vannet, hvor det passer å ta lunsj.

Den lave solen skaper en flott stemining på himmelen. Vi møter på flere andre som krysser vidden på ski, samt noen scootere som av og til kjører forbi oss.

Vel over Iešjávri går siste delen av ruten inn mot Molliesjohka fjellstue i et letter og mindre kuppert terreng. Siden vi bor på hyttene og får mat der er sekkene ikke av de tyngste. De 34 kilometrene går derfor greit å gjennomføre.

Vel fremme på Mollieshohka fjellstue har det begynt å blåse opp og etter en dag ute i kulden kan fjellstuen friste med oppvarmet badstue før det skal smake med en bedre middag. Ikke helt uventet får vi servert en bedre reisdyrsgryte med multer til dessert. Etter middag er det godt å gå å legge seg i en oppredd seng på en oppvarmet rom med egen vedfyring.

Mollieshohka eller Mollisjok Fjellstue ligger midt inne på Finnmarksvidda og fullstending utenfor annen infrastruktur. Her drives strømmen fra et eget kraftverk og rommene varmes opp av vedovner. Nærmeste butikk ligger 7 mil unna, likevel er det fast bosetning her på Mollisjok hele året rundt. Det har den vært siden 1920 og hytten er som de andre fjellstuene vi besøker en av de gjenværende statlige fjellstuene. Det har vært bosetning her siden begynnelsen av 1800-tallet og også her har rollen som oppsitter gått i generasjoner gjennom samme familie. Mollisjok ble nedbrent under 2. verdenskrig, men ble bygget opp igjen etter krigen i 1947.

Molliesjohka fjellstue ligger midt inne på Finnmarksvidda og er en av statens fast bebodde fjellstuer.

Etappen mellom Mollešjohka og Ravnastuen går gjennom flatt viddelandskap hvor det ofte er vindfullt.

Ravnastua er siste stopp på turen vår mellom Alta og Karasjok.

Ravnastua er en av tre statlige fjellstuer mellom Alta og Karasjokk. Fjellstuen er fast bebodd.

Etter å ha krysset Finnmarksvidda på ski går turen tilbake til Alta på snøscooter.

Dag 3 - Molliesjohka fjellstue - Ravnastua fjellstue

Dag to er den siste etappen på turen vår over Finnmarksvidda og er noe kortere enn gårsdagens etappe - 23 km. Vinden har løyet etter nattens herjinger, men det er en kald dag også i dag med -15 grader. I motsetning til gårsdagen der vi krysset Iešjávri skal vi i dag gå østover et viddelandskap med kupperte flyer retning Karasjok mot Ravnastua fjellstue. Det er et mer variert terreng i dag, selv om viddene er langstrakte og terrenget er nok så flatt.

Etter en dag over vidden begynner det å helle nedover og vi skimter tregrensen i horistonen, noe som markerer slutten på Finnmarksvidda og hvor vi antar Ravnastua må ligge. Og ganske så riktig renner vi ned til Ravnastua som har flott beliggenhet på et tun. Som på de andre fjellstuene består Ravnastua av flere bygg. Også her har vertskapet varmet opp soverommet og forberedt en bedre middag, som også her er reisdyrsgryte med multer til desert.

Hytten som vi overnatter i er identisk med den vi bodde i på Molliesjohka Fjellstue. Også her produserer de sin egen strøm, mens oppvarming skjer via vedfyring. Også denne fjellstuen har fast bosetning gjennom hele året og det har vært bosetning her siden midten av 1800 tallet.

Ravnastuen markerer slutten på selve Finnmarksvidda og vi velger også å avslutte turen vår her, 70 km etter at vi startet i Øvre Stilla i Alta. Turen er lang, men dagsetappene er absolutt overkommelig. Fjellstuene er av svært enkel standard, men har en unik sjarm og historie over seg. Det er utrolig hvordan de klarer å drive disse flotte stuene året rundt, som ligger så utligjenglig til. Maten som serveres er god, men det hjelper å være glad i reinsdyrskjøtt og multer. Det er tross alt en virkelig delikatesse som hører med her fra Finmarksvidda. Det å besøke disse familiene som driver fjellstuene og oppleve stemningen her er en opplevelse i seg selv. Turen over vidden byr i tillegg på en smak av det arktiske, med det tørre og kalde klimaet, det flotte nordlyset og den lave solen som skaper et flott fargespill på himmelen.

Lunch på Iešjávri, Finnmarks største innsjø.

Fra Ravnastua er det ulike alternativer. De fleste velger kanskje å fortsette på ski mot Karasjok for å ta buss tilbake til Alta der fra. Vi derimot skal krysse vidden nok en gang samme vei som vi kom, men denne gangen på snøscooter. Det er absolutt en anbefalt og morsom tur og kjøre de 70 km over vidda tilbake til Stilladalen.

Flere turoperatører tilbyr turen Finnmarksvidda på langs både med overnatting i de statlige fjellstuene og også en mer ekspedisjonsvariant med pulk og telt. Fordelen med å delta på en slik tur er jo at alt er arrangert, booking av overnatting og midddag, transport fra Alta og opp Stilladalen, samt returen fra Karasjok. Samtidig kan turen fint gjøres på egenhånd, da det er en enkel rute å følge scooterløypen over vidden. Det anbefales å booke overnatting og måltider på fjellstuene på forhånd dersom en ønsker dette, slik at en er sikret oppredd seng når en kommer frem.