Det er en utsatt fjellpassasje, ruten som Nansen gikk mellom øst og vest i 1884, over Vossaskavlen. Her er det ofte værhardt og skredfaren kan være faretruende i de bratte fjellsidene av dette snørike området mellom Skarvheimen og Vossafjellene. Dette er skituren i mektig Vestlands-terreng fra Hallingskeid til Myrdal over Vossaskavlen - i Nansens fotspor.

Det er en kald og mørk vinterkveld. Toget har nettopp satt oss av inne i et snøoverbygg på Hallingskeid, en ubemannet stasjon langs Bergensbanen som ligger 1.110 moh. Her på Hallingskeid er det mye vær, og vi føler oss virkelig overlatt til intet i det toget forlater stasjonen. Rett nedenfor stasjonen har DNT en selvbetjent turisthytte, med samme navn, som vi skal overnatte på før todagers turen vår over Vossaskavlen.

Turen over Vossaskavlen er mest kjent fra Nansens beskrivelser om en tur han gjorde fra Oslo til Bergen i 1884, delvis på ski. I en artikkelserie fra Aftenposten skildrer Nansen den vågale turen, som senere er gjengitt i flere bøker om Nansen. Den legendariske turen er også omtalt i flere av årbøkene til Den Norske Turistforening. Fra Hallingskeid var Nansen, tross advarsler, sterkt drevet av et ønske om å gå fjellpassasjen over Vossaskavlen, en rute som også Kong Sverre muligens skal ha valgt i 1177. Det er en rute som i 1884 må ansees for å ha vært en bragd å gå vinterstid alene på ski.

Ved Hallingskeid tar Nansen feil av veien og havner i ulendt terreng i stupene ned mot Flåm. Han måtte grave seg ned i en snøskavl og overnatte ute sammen med hunden som var med på turen. Det må ha vært en tøff natt, da det var kaldt. Nansen var tynt kledt og med lite mat. Dagen etter klarte han å finne frem til Grøndalsseteren. Etter å ha fått mat og drikke satte Nansen turen over Vosseskavlen og i høy fart nedover mot Raundalen der et vettskremt gårdsfolk flyktet i panikk fra gården da de trodde Nansen var et troll med sin ulv. Han stod på ski helt til Voss, hvor han tok inn på Fleichers hotell.

På denne turen er planen vår å gå deler av den samme ruten fra Hallingskeid og over Vossaskavlen før vi kjører videre ned til den ubetjente turisthytten Kaldevasshytta. Her skal vi overnatte før vi dagen etter tar det siste stykket ned Myrdalen mot Myrdal stasjon. Turen over Vossaskavlen er en flott skitur i det ville Vestlands-landskapet i fjellene der Skarvheimen, Hardangervidda og Hardanger møter Vossefjellene.

På vei opp mot Baksafjellet (1.636 moh) med Vossaskavlen i bakgrunnen.

På vei over Vossaskavlen.

Mot Vossaskavlen.

Ovenfor Austamannatjørni.

På vei opp mot Vosseskavlen fra Hallingskeid.

Hardangerjøkulen stikker opp av tåkehavet, her sett fra Vosseskavlen.

Det er januar og vi starter tidlig om morgenen i skumringen. Det har har vært mye dårlig vær hele uken, men i dag er det meldt om fint tur-vær. Vi er mer spent på snøforholdene oppe i høyden, for det er noen bratte fjellsider vi skal opp og ned. Er det skare og is eller må vi jobber oss gjennom tykk nysnø i skredfarlig terreng?

Fra turisthytten Hallingskeid spenner vi skiene og setter utfor ned mot Nedre Grøndalsvatnet. Herfra starter vi på oppstigningen og tar inn i dalen mot Øvre Grøndalsvatnet i retning mot Vossaskavlen. Over Øvre Grøndalsvatnet starter den bratte oppstigningen først opp mot islagte Austmannatjørni og videre opp retning Baksafjellet - en dominerende og mektig fjellrygg.

Det viser seg at skiføret i dag er mye bedre enn fryktet. Snøen er hardpakket og skredfaren er liten. Stålkantene på fjellskiene får godt feste i fjellsidene vi krysser sidelengs oppover, sakte men sikkert.

Ruten vi følger opp til Vossaskavlen samsvarer i stor grad med sommerstien som er merket inn på kartet mellom Hallingskeid og Kaldavasshytta.

Når vi kommer opp på selve Vossaskavlen er utsikten flott østover mot Hardangerjøkulen, som stikker opp av en tåke som har lagt seg rundt breen. Vossaskavlen er også en bre, som har krympet betraktelig i størrelse over årene. Om få år vil det antageligvis ikke være mye igjen av Vossaskavelen.

Dersom været er godt anbefales det å gjøre en avstikker opp til toppen av Baksafjellet (1.636 moh), som er den høyeste toppen i dette fjellmassivet sør for Bergensbanen. Fra toppen er en helt utrolig utsikt mot Hardangervidda med Hårteigen, Hardangerfjorden og omliggende fjell, Hardangerjøkulen, Aurland, Hallingskarvet, Hallingskeid og til og med Hurrungane er lett synlig nordover. På vei mot toppen passerer vi bratte fjellsider ned mot Myrdalen og det er flott utsikt videre ned mot Myrdal stasjon og Flåmsdalen.

Etter avstikkeren vår til toppen av Baksafjellet fortsetter turen ned mot Vossaskavlen igjen hvor vi fortsetter det siste stykket over skavlen før nedkjøring mot Kaldavasshytta.

På vei ned fra Vossaskavlen mot Kaldavasshytta.

Et forsøk på å finne beste nedkjøring mot Kaldavasshytta.

Nedkjøringen fra Vossaskavlen mot Kaldavassbu er stedvis bratt.

Solnedgang over Kaldavatni.

Kaldavasshytta i fjellskillet mellom Vossafjellene og Skarvheimen.

Utsikt fra Kaldevasshytta en kald og tidlig vintermorgen.

Utsikten fra Vossaskavlen ned mot Kaldavassbu er flott. Nedkjøringen er lang, men morsom på godt føre. Vi er nå kommet inn i et utrolig flott område med uberørt natur. Vel nede kommer Kaldavasshytta til syne på en høyde ved det islagte og idylliske Kaldavatni. Solen er i ferd med å forsvinne og fantastiske farger utspiller seg på himmelen. Nå gjenstår det bare å få varmet opp hytten og få i seg noe god mat. Hytten er ubetjent, men her er ved til fyring og gass for matlaging, samt 20 gode sengeplasser.

Dagen etter står vi tidlig opp og får med oss nok et flott fargespill på himmelen i det solen er i ferd med å stå opp. Vi skal nå gå de siste kilometerne til Myrdal. I steden for å følge sommerstien til Myrdal går vi en rute opp i skaret sør-øst for Kaldvassnuten. I det vi kommer opp på toppen av passet på omtrent 1.400 moh kommer Baksafjellet til synet igjen, toppen vi tok en avstikker til i går. Herfra er det bratt nedkjøring inn i Baksabotnen før en lang og slak nedkjøring gjennom Myrdalen til Myrdal stasjon. Føret er godt og bakkene går fort unna. Plutselig står vi på perrongen til Myrdal stasjon der toget kommer for å ta oss tilbake til sivilisasjonen.

Turen over Vossaskavlen krever godt vær og stabile snøforhold. Det er rasfare langs store deler av ruten opp mot Vossaskalven, ned mot Kaldavassbu og ikke minst ned mot Myrdalen. Det kreves derfor skredutstyr på turen og skredfaren må hele tiden vurderes.

Ruten fra Hallingskeid til Kaldavasshytta er 17 km lang, inklusiv en avstikker opp til Baksafjellet. Det er altså ikke en veldig lang eller krevende tur under normale forhold, men en del høydemetre. Dersom det er mye tung nysnø, som det ofte er i denne delen av fjellet, kan turen være mer krevende.

Fra Kaldavasshytta til Myrdal er det 7 km. Turen går ved greie snøforhold raskt unna. Den greieste runden vinterstid er å ikke følge sommerstien, men å gå inn i skaret sør-øst for Kaldavassnuten, med nedkjøring innerst i Myrdalen. Det er noen bratte partier i nedkjøringen til Myrdalen.

Totalt er turen 25 km og turen kan derfor også gjøres på en dag ved gode vær- og føreforhold uten overnatting på Kaldavassbu. Fra Myrdal er, som på Hallingskeid, toget eneste transportalternativ videre. Turen står ofte på vinter-programmet til flere av turlagene i DNT.

Utsikt fra Vossaskavlen ned mot Kaldavatni hvor Kaldavasshytta ligger like ved.

På vei Kaldavasshytta over Kaldavassnuten til Myrdal.

Utsikt ned mot et tåkelagt Kaldavatni fra turen over Kaldavassnuten.

Magisk stemning en tidlig vintermorgen over Kaldavassnuten mot Myrdal.

Igjen ser vi Baksafjellet, toppen vi besøkte dagen før.

Myrdalen med Myrdal stasjon i sikte og en tåkelagt Flåmsdal.

Vel nede på Myrdal stasjon markerer slutten på vår tur over Vossaskavlen.

Jeg snakket med mannen om utsikten til å rekke over fjellet imorgen. "Ja, over te Aurland kjem du vel; føre æ gott i fjellæ no," mente han. "Jeg vilde nu heller gå over Hallingskeid og Vosseskavlen til Voss," invente jeg. "Dæ trur e alder du greie. E æ ´kji kjend på den leie, å e ha helde ´kji høirt nokon ha tikji over der på væte. -Du tenkje då ´kji å gå over der åleine veit e?"

~ Fritjolf Nansen i samtale med en Hallingdøl på Gudbrandsgard i Hallingdal, 1884.