Vassfaret – På ski gjennom bjørnens rike

Drar en til Flå i Hallingdalen, og fortsetter videre nord opp mot Veneli – kommer en til bjørnens rike. Her er inngangsporten til Vassfaret, et ubebodd dalområde, fylt med skog og rennende vassdrag. Det er en iskald vinter helg og vi spenner fast skiene for å krysse dalen som ligger mellom Hallingdalen og Valdres. Målet vårt er Nevlingkollen, et vakkert fjell med en fantastisk utsikt over Vassfaret og omliggende fjell.

Nevlingkollen er en fin utsiktstopp i Vassfaret.

Det er første helgen i januar og forutsetningene for at vi skal få nok en flott helge-tur ligger absolutt til rette. Det er meldt strålende sol, men bitende kaldt. Vi har kjørt til Flå i Hallingdal og tatt av nordover til Veneli som ligger mellom Sørbølfjellet og Raudfjellet.

Veneli er vår inngangsport til villmarken Vassfaret. Dalen mellom Hallingdal og Valdres er området som skal utforskes på vår lille mini-ekspedisjon. Fra Veneli skal vi ta oss frem på ski gjennom skogen og ned i bunnen av Vassfaret for å krysse dalen, på vei opp mot Nevlingkollen. I dalsiden skal vi slå leir for natten og dagen etter bestige Nevlingkollen (1.027 moh), før vi returnerer tilbake til Veneli.

Vi ankommer Veneli lørdag morgen, men egentlig burde vi kommet kvelden før og overnattet i en av kojene som ligger her. DNT har flere hytter i området, og ved Veneli ligger den ubetjente hytta Vassfarkoja.

Vi finner ingen tegn til løyper eller opptråkkede spor gjennom Vassfaret, så her får en virkelig gleden av å gå i så og si helt uberørt terreng og tråkke opp helt egne spor. Her er ikke noe spor av mennesker, svære hytte-palasser eller leilighetskomplekser. Her går en helt for seg selv, med unntak av dyrene som lurer rundt, for sjelden har jeg sett mer dyrespor i snøen enn det vi fant her.

Vassfaret sett fra Nevlingkollen.

Vi tar fatt på turen gjennom skogen fra Veneli til Nevlingkollen. Her krysser vi Nevlingen og fortsetter noe nedover dalen til vi starter oppstigningen mot Nevlingkollen. Vi tråkker oss oppover en gjensnødd traktorvei til den slutter og går over i et noe mer åpent skogsområde. Det begynner å bli mørkt, da solen har forsvunnet bak fjellene i sør. Vi velger derfor å slå leir her for natten og slå opp teltet. Det er kaldt da temperaturen har krøpet under -20 grader. Etter å ha fått fart på multi-fuel apparatet smaker ingen ting bedre enn en pose Real Turmat og varm kakao. Deretter gjelder det å komme seg i posen fort, for det skal bli en kald natt i det temperaturen begynner å krype ytterligere nedover.

Nettene er lange i januar og det blir mange timers søvn før vi merker at det begynner å bli lysere i teltet. Selv om det har vært kaldt i natt har vi klart å holde varmen, men kulden biter seg raskt i kroppen etter å ha kommet ut av soveposen. Det gjelder å komme i gang med dagens etappe og få varme i kroppen på siste rest opp mot Nevlingkollen.

Vi kom nok ikke over noe bjørnehi på vår tur, men Vassfaret har tidligere vært hjem for en større bjørnestamme, som en antar døde ut på 1980-tallet. Det blir likevel fremdeles og jevnlig observert bjørn i området.

Ruten vår opp gjennom den tette skogen til Nevlingkollen er hverken merket eller følger noen sti. Det gjelder å lese terrenget og mens vi tråkker oss mellom trær og stein går tankene til de som engang besøkte området under 2. verdenskrig for å hente forsyninger fra slippcontainere. Fjellene rundt dalen Vassfaret var det mest brukte området for flyslipp. Motstandsfolk måtte den gang opp i fjellene her for å finne containere sluppet av britene. Siden den gang har det blitt bygget ut en del traktorveier i Vassfaret, men traktor veien som binder sør- og nordsiden av dalen sammen er stengt og gjensnødd for vinteren.

Vi tråkker siste stykket opp mot Nevlingkollen og skogen tynnes ut. Vi begynner å bryte tregrensen og turmålet vårt kommer lettere til syne. Plutselig kommer vi opp i høyfjellet, på ca 1.000 moh, og en fantastisk utsikt kommer til syne. Fra Nevlinkollen ser en hele Vassfaret og i horisonten ser vi Sørbølfjellet og videre Norefjell - med Høgevarde og Gråfjell. Vestover i det fjerne ser vi Hallingdalen strekke seg til Hallingskarvet og Hardangerjøkulen.

Rundturen vår tok 2 dager og er 21 km lang i noe ulendt terreng, gjennom mye skog og kratt. Det gjelder å ha et godt øye for gode vei valg og ikke minst være rustet for bitende frost og kulde. Snøen var fin å gå i, da det var nok snø uten at vi måtte gå med snø opp til knærne. En vakker tur gjennom skog og villmark.