Ystenestinden er en del av Molladalstindmassivet mellom Hjørundfjorden og Molladalen i Sunnmørsalpene. Tinden er en av de "tre søstre" som har fått navn etter tindebestigerne Randers, Mohn og Slingsby, hvor av Ystenestinden gjerne kalles Slingsbys topp. Toppen er en alpin tind som må klyves eller klatres og har en av de litt mer krevende tilkomstene blant Molladalstindene.

Sunnmørsalpene er kvasse tinder, pinakler og sylskarpe egger. På vestsiden av Hjørundfjorden finner vi Molladalstindmassivet, med Jønshornet som den høyeste toppen. Fra Jønshornet strekker en tinderekke seg sydover til Ystenestinden.

Ystenestinden er en alpin tind med stupbratte fjellsider på alle kanter. Toppen klatres gjerne fra vest, men kan også klyves i bratt og eksponert terreng fra sørøst. Turen starter gjerne da gjerne fra Ytre-Standal der en tar seg opp gjennom ulendt og tidvis svært bratt terreng til Ystenesegga. Først når en kommer opp over tregrensen flater terrenget ut og en får fin utsikt ut over Hjørundfjorden.

Ysteneseggea er fin å gå videre og det kommende strekket er hverken eksponert eller krevende å gå i. Etterhvert møter en et bratt og mer alpint terreng med en fjellformasjon som stuper ned mot Ystenesdalen. Denne omgås i den bratte fjellsiden mot sør langs hylleformasjoner.

Etter omgåelsen kommer Ystenestinden til syne i form av en spektakulær fjellside med en kvass og loddrett rygg. I skardet mellom fjellformasjonen vi nettopp rundet og Ystenestinden er det flott utsikt opp mot de alpine Molladalstindene med Holtanna, Mohns topp og Bladet. Ystenestinden ser nok så ubestigelig her fra for tinderangelere og mer som en topp som må klatres.

Flott alpin utsikt fra Slingsbys topp.

Østryggen opp til Slingsbys topp.

Mohns topp sett fra Slingsbys topp.

Slingsbys topp med Mohns topp i bakgrunnen.

Pinaklene like under Slingsbys topp.

Slingsbys topp med Mohns topp bak.

Nå begynner til dels bratt klyving og det er videre eksponert, men gode tak. Fra toppen av en gressbakke like under en fortopp til Ystenestinden klatrer en inn i en slags renne som ikke er særlig luftig. Her kan en rappellere ned på returen. En kommer så opp på en fortopp med flott utsikt ned Ystenesegga og de alpine og taggete formasjonene. Her er en rekke flotte pinakler bak oss. Fra fortoppen klyver en noe ned før en følger fjellsiden bortover langs et hyttesystem mot det siste klyvepartiet opp mot toppen. Først opp en svært bratt renne, så et siste stykke som er luftig og de fleste vil velge å sikre. Dette partiet går først over et tøff egg, før en må forsere et sva. Siste 10 meterne klyveklatres noen hyller mot toppen. Klyvingen er enkel, men her er luftig og eksponert.

Fra toppen er det en flott utsikt ut Ystenesegga med alle de flotte pinaklene og alpine formasjonene. Ystenesdalen følger den nordlige siden av eggen, mens Ytre Standalen følger den sørlige siden. Det er særlig flott utsikt mot Holtanna, Mohnstopp og Bladet. Vi ser ut mot Hjørundfjorden og har Sunnmørsalper rundt oss på alle sider.

Returen følger samme vei, men flere av de bratteste klyvekpartiene kan rappeleres. I steden for å følge Ysteneseggen tilbake kan en følge en renne ned i bunnen av Ytre Standalen, for så å følge sti og vei ut dalen. Vær oppmerksom på at det er mye løs stein og at det tidvis er bratt og kan være sleipt. Det er svært lett å utløse steinsprang her.

Utsikt fra Ystenesegga inn Hjørundsfjorden og Høgenipa.

Pinaklene like under Slingsbys topp.

Østryggen opp til Slingsbys topp.

Ystenesegga og Hjørundfjorden.

Ystenestinden bærer også navnet Slingsbys topp etter den britiske tindebestigeren William Cicil Slingsby, som gjorde en rekke førstebestigninger i Norge i siste del av 1800-tallet. Han er mest kjent for sin førstebestigning av Store Skagastølstind i Hurrungane. Han hadde nok størst fascinasjon for flere av fjellene i Jotunheimen, men lot seg også begeistre av "arenaen" Sunnmørsalpene, som han besøkte over flere år. Slingsby holder en rekke førstebestigninger i Sunnmørsalpene, blant annet Kolåstinden (1876), Smørskredtinden (1884) og Store Brekketinden (1889). Han var aldri på Slingsbys topp, men fikk altså Ystenestinden oppkalt etter seg. Ystenestinden er en av de "Tre Søstre " som også utgjør Molladalstindene med Randers- og Mohns topp.

Slingsbys topp ble første gang besteget 15.08 i 1908 av C. W. Patchell og Brown. Patchell skriver om bestigningen i Den Norske Turistforenings Årbok for 1909 i artikkelen "Bestigninger paa Søndmør".

Turen til toppen av Ystenestinden er en krevende tur som er eksponert. Det er ingen sti mot toppen og det kan være krevende å finne en rute som kan klyves. Siste delen mot toppen er vanlig å sikre, da dette partiet er utsatt. Det er mye løs stein og fare for steinsprang. Hjelm bør definitivt benyttes i de bratte områdene.