Smørstabbtindan sett fra toppen av Steindalsnosi.

Til toppen av Kalven midt blant breene

Smørstabbtindan sett fra toppen av Steindalsnosi.

Midt blant breene Smørstabbrean, Leirbrean og Bøverbrean stikker nuntaket eller fjellryggen Kalven (2.034 moh) opp. Turen over ryggen er en flott tur med fin utsikt over all slags Smørstabbtinder. Turen krever brekryssing av Jotunheimen´s største bre og gjerne en oppstigning langs blåisen på den flotte brearmen Bøverbrean.

Midt blandt breene Smørstabbrean, Leirbran og Bøverbrean stikker nuntaket Kalven (2.034 moh) opp. Kalven er en fin fjellrygg som er enkel å traversere over eggen. I tillegg krever turen kryssing av bre over noen av Jotunheimens største breer plassert mellom en lang rekke av Smørstabbtinder.

Turen til Kalven er fin å starte fra Krossbu Turiststasjon eller Sognefjellshytta, begge beliggende langs ved Sognefjellsveien. Fra begge hyttene går det sti inn til bunnen av Bøverbreen.

Bøverbrean er en brearm som strekker seg ut av Smørstabbrean. Her er noen sprekkområder, men som er greie å passere. Bøverbreen en bre med blåis som er mye brukt til brekurs. Det er også en grei bre å leke seg på eller utforske på egenhånd for de som nylig har gjennomført et brekurs. Bøverbrean starter på 1.420 moh og strekker seg opp til den møter Smørstabbrean på omtrent 1.700 moh.

Bøverbrean kan unngås ved å gå over Leirhøe til punktet 1.678 moh på kartet, som ligger ved foten av Smørstabbrean.

Nuntaket Kalven (2.034 moh) i Smørstabbremassivet.

Kalven er en flott topptur på ski vinterstid med flott og variert skikjøring.

Fjellryggen kalven er fin å bestige både sommer og vinter.

Utsikt fra Kalven, sørover Smørstabbrean mot Søre Smørstabbtindan og Gravdalstinden.

Store Smørstabbitnden (2.208 moh) sett fra Kalven.

Kalven i lyset fra solnedgang en vårkveld.

Smørstabbrean er ofte snødekt, men har store sprekkområder og det kreves bruk av tau og breutstyr når en krysser breen. Smørstabbrean er med sine 14 kvadratkilometer den største breen i Jotunheimen.

Fra brekanten av Smørstabbrean setter en kurs over breen mot den markante Kalven, hvor vi sikter inn på fjellryggens vestlige ende. Fra den vestlige enden fortsetter en langs den sørlige siden til vi kommer til en liten snøfonn som strekker seg opp fjellsiden. Dette er et fint punkt hvor det er mulig å gå av breen og opp på selve ryggen av Kalven.

Etter å ha tatt oss opp på selve ryggen følger en eggen over fortoppen 1.995 moh til det høyeste punktet på Kalven som er 2.034 moh. Eggen er ikke særlig luftig og fin å gå over til skardet mellom Kalven og Skeie. Her kan det være nødvendig å gå litt lenger i retning mot Skeie for å finne et greit punkt å ta seg ned på breen dersom en ikke følger ryggen tilbake.

Kalven er også ofte starten på selve Smørstabbtindtraversen, som følger hele tinderekken rundt Leirbrean over Skeie, Veslebjørn, Sokse, Kniven og Store Smørstabbtinden. Turen er en flott travers, men lang og krever klatring.

Kalven (2.034 moh) sett fra Kniven (2.133 moh).

Skeie (2.118 moh) nordvestrygg sett fra Leirbrean like ved Kalven.

Ryggen mellom Kalven og Skeie.

Smørstabbreean, Kalven og Skeie.

Krossbu er et godt utgangspunkt for turer opp til Smøstrabbtindan.

Rangling langs ryggen til Kalven i Smørstabbtindmassivet.

Vinterstid er Kalven en flott topp for topptur på ski. Turen er kort og lettgått og starter fra Krossbu. Herfra tar en seg inn på Leirbrean og opp mot Kalven. Kalven (2.034 moh) bestiges opp breen som er på fjellryggens nordlige side mot toppen på 2.034 moh. Her er det fint å vandre langs ryggen. Det er flere fine skikjøringsmuligheter ned fra Kalven. Det lange brefallet byr også på lang og fin nedkjøring uten at det blir bratt. Kalven er kanskje den enkleste toppen å bestige blant tindene som utgjør Smørstabbtindan.

Breene rundt Kalven har sprekker og turer inn på breen er forbundet med en viss risiko også vinterstid. På våren kvistes det rute opp Leirbrean mot Bjørneskardet. Ferdsel på breen krever kunnskap og utstyr for kryssing av bre.