Tungestølen Turisthytte, en nyoppført betjent hytte som ligger på sørøst-siden av Jostedalsbreen der Langedalen og Austerdalen møtes. Fra en kjører ut av Hafslo får en følelsen av å komme lenger og lenger inn i et avsidesliggende landskap.

I en beretning fra 1895 skriver W.C. Slingsby at han er helt sikker på at det en gang vil bli etablert en turisthytte ved Tungestølen. Han får helt rett. I 1910 blir det oppført en liten hytte av brefører og bonde på Veitastrond, Lasse Nesset. Hytten støttes med midler fra DNT. I 1965 oppføres en større hytte som utbedres i flere omganger. Hytten er i privat eie, men har en tilknytning til DNT.

I 2011 feier orkanen Dagmar inn over Vestlandet natt til 2. juledag og voldsomme krefter løfter hytten opp fra grunnmuren, som blir knust til pinneved. Det blir satt i gang et initiativ med å bygge opp igjen turisthytte på Tungestølen og i dag står en moderne turisthytte tegnet av Snøhetta ferdig. Det var HM Dronning Sonja som i 2019 åpnet hytten offesielt. Hytten har både vunnet skryt og skapt debatt om hvordan hyttene i fjellheimen skal se ut. Flere nye turisthytter er tegnet tilsvarende med designet på Tungestølen, blant annet Fuglemyrhytta i Oslomarka.

Tungestølen turisthytte eies av Luster Turlag og er betjent, men kun åpen i sommerhalvåret. Vinterhalvåret er veien inn til Tungestølen stengt og en må ta skiene fatt. En selvbetjent del som vil være åpen hele året er planlagt på Tungestølen. Noe mer avsidesliggende og spennende terreng enn Langedalen og Austerdalen på vinterstid kan knapt nok tenkes.

Fra Tungestølen kan en også ta seg inn i Langedalen omgitt av høytliggende brefall. Innerst i dalen finner vi Jostedalsbreen på sitt smaleste. Det er på breen her vi finner det kjente brefenomenet  formet av vinden til en gryte, kalt Bings gryte.

Den mest slevsagte turen fra Tungestølen er å vandre inn gjennom Austerdalen til foten av Austerdalsbreen. Det går en godt tilrettelagt sti gjennom dalen og opp til en høyde like ved breen der en har flott utsikt over hele breen og de spektakulære brefallene Torsbreen og Odinsbreen.

For de med breerfaring er det anbefalt å gå opp hele Austerdalsbreen til Odinsbreen for å klatre opp brefallet. Her vil en få mye fin isklatring i et blåis som er relativt krevende å jobbe seg gjennom dersom en planlegger å komme seg helt opp. Skulle en klare å ta seg gjennom hele brefallet og komme helt opp er det mulig å gå returen via Skyttarpiggen.

Torsbreen er et fantastisk skue. Denne er kjent for sine konstante ras av både stein og is. Dette brefallet er til å beundre  på avstand, da en tur inn i brefallet er livsfarlig.

På slutten av 1800-tallet var Austerdalsbreen fremdeles en hvit flekk på kartet i form av at en ikke visste hva som lå der inne. I 1894 bestemte den kjente britiske klatreren og fjellpioneren William Cicil Slingsby å ta seg inn til Austerdalsbreen for å finne ut hva som skjulte seg innerst i Austerdalen. Hans beretning «Unknown corners of the Jostedalsbræ» om oppdagelsen av Austerdalsbreen står skrevet i Den Norske Turistforenings Aarbog fra 1895.

Sammen med Mikkel Mundal og hans egen nevø Cyril Todd tar han seg inn i landområdet som inntil da er Terra Incognita – ukjent og ukartlagt land. Det har helt sikkert vært mennesker inne i Austerdalen tidligere, men dette er den første dokumenterte beskrivelsen av området og regnes som oppdagelsen av Austerdalsbreen og brefallene Lokebreen, Odinsbreen og Torsbreen.

Fra Austerdalsbreen tar de seg inn på fjellet og opp det som senere ble den klassiske ruten opp til Kvitsteinvarden. Hit var det krevende å ta seg opp og Mundal ledet klyvingen opp. Målet var hele tiden å finne en passende overgang til Briksdalen og Olden. Fra Kvitsteinvarden tok de seg over Jostedalsbreen til det som i dag heter Slingsbyvarden og videre ned over Kattanakken til Briksdalen.

Det hører med til historien at Jostedalsbreens store utforsker, Kristian Bing ved en utrolig tilfeldighet ble den første til å ta seg ned i Austerdalen og passerte Slingsby på breen, uten at de så hverandre, samme dag.

Klassikeren Kvitsteinvarden har blitt en betydelig mer krevende tur med årene grunnet Odinsbreen har blitt mindre og overgangen til de bratte svaene gjør turen mer vanskelig. Denne turen er i dag enklest å gå fra Tungestølen opp over Skyttarpiggen, så som bretur over Lokebreen. ungestølen turisthytte er beste utgangspunkt for turer inn i Austerdalen.

Utsikten fra tunet på Tungestølen og inn i Langedalen er også et flott syn. Dalen er omgitt av høyereliggende brefall fra Jostedalsbreen, men ingen av dem strekker seg helt ned i dalen. Når en ser helt innerst i denne dalen ser en mot det som er Jostedalsbreen på sitt aller smaleste. Her finner en Bings gryte, en snøformasjon som er skapt av vinder i et skar på omtrent 1.600 moh. Snøformasjonen har dannet en «gryte» i snøen oppkalt etter bergenseren Kristian Bing, som under sitt første forsøk på å gå Jostedalsbreen på langs måtte snu her i dårlig vær.

Mange av de flotteste turene rundt Tungestølen innebærer ferdsel på bre, men en kan også gå flere flotte toppturer i området inn til brekanten. Skyttarpiggen (1.411 moh) er en bratt topptur like bak Tungestølen turisthytte. En kan også gå inn i den eksotiske Langedalen for så å ta seg opp Midtnovi (1.210 moh) ved foten av Opptaksbreen. En lengre fottur er å ta seg til Fjærland eller Flatbrehytta via Supphelleskaret.