Å gå den langstrakte fjellryggen Hallingskarvet er regnet for å være en av landets flotteste skiturer. Den 35 kilometer lange markerte fjellryggen er virkelig et av landets store landemerker og det er en spesiell opplevelse å gå langs ryggen. Her er en høyt hevet over det omliggende terrenget og utsikten er upåklagelig. Turen over ryggen kan gås i sin helhet som en liten ekspedisjon fra Finse til Geilo eller deles opp i enkelte etapper. Uansett vil turen kreve bra vær, da ryggen kan ha utfordrende vær! Bli med en tur over det langstrakte platået Hallingskarvet.
Den 35 kilometer lange fjellryggen, Hallingskarvet, med sine 300 m loddrette stup er et karakteristisk landemerke fra fjelltopper og vidde rundt om i Sør-Norge. Mesteparten av platået ligger på en høyde mellom 1.700 og 1.900 moh oppbrutt av en rekke skard. Den bølge-formede fjellryggen har en rekke toppunkt.
Folarskardnuten (1.933 moh) er det høyeste fjellet på Hallingskarvet og samtidig både det høyeste fjellet i Buskerud og det høyeste fjellet i Sør-Norge sør for Jotunheimen. Det sier seg selv at utsikten fra toppen er vidstrakt og flott.
Hallingskarvet ligger midt i vannskillet der vest møter øst og kan ha et utfordrende vær. Hallingskarvet har en tendens til å samle skyer og til og med på fine klarværsdager kan en se skyer som samler seg over den langstrakte skarven. Hallingskarvet er også kjent for å ha sterk vind langs ryggen og den spesielle strukturen på fjellet gjør at vindene kan bli spesielt sterk rund Folarskardet. Det er derfor avgjørende å ha flott og stabilt vær om en skal legge ut på den lange turen over ryggen. Det gjelder å ha god sikt og vite hvor man er på ryggen, da stupene er mange og det kun er enkelte sted langs ryggen at en kan ta seg ned om man må.
22. desember 2006 ble Hallingskarvet gjort til Nasjonalpark på bakgrunn av sin urørte natur.
Hallingskarvet på langs er en skitur som kan gås på mange måte. En vanlig måte er å ta toget til Finse for å følge hele den langstrakte ryggen til Geilo. Det er en tur på over 45 km i mindre kupert område over en rekke topp-kuler langs ryggen. Fra Finse starter en oppstigningen mot Flakavatnet og like før Kyrkjedøri tar en østover og stiger opp på selve ryggplatået. Her følger en første delen av ryggen mot Hallingskarvets høyeste punkt, Folarskardnuten (1.933 moh).
Fra Folarskardnuten tar en seg så ned til Folarskardet og Lordehytta. Dette er rutens eneste mulige krevende parti, da det kan være litt plundrete å finne den beste veien inn i selve skardet.
I Folarskardet er det fint å ta turen innom Lordehytta. Her er det perfekt å ta seg en pause og en god matbit.
Fra Floarskardet fortsetter turen på ny opp på selve ryggplatået igjen og en fortsetter å gå over flere runde toppunkt. Det er langstrakt og en ser nå resten av ryggen som skal gås mot det siste høye punktet på turen, Prestholtskarvet (1.859 moh).
Fra Prestholtskavet tar en seg ned til Prestholtskardet der en tar seg bratt ned til Prestholtseter. Ved fine snøforhold byr dette strekket på morsom skikjøring. Nå gjenstår den siste milen, en langstrakt nedkjøring mot Havsdalen og Geilo.
Hallingskarvet på langs kan gås på mange måter. Ruten beskrevet fra Finse til Geilo er en lang tur, men med godt vær og greie snøforhold kan turen gås i et strekk på en dag om en klarer å holde et høyt tempo og starter turen tidlig. Turen kan eventuelt avbrytes ved Haugastøl eller Ustaoset om det ikke skulle gå.
De fleste velger å gå turen over to dager og ta med telt og sovepose. Da er Foldalskardet et fint sted å slå leir for natten.
En noe kortere versjon er å gå turen fra Haugastøl til Lordehytta for så å ta seg over ryggen til Geilo eller Ustaoset. Da følger en den kvistede løypen inn i Folarskardet, et strekk på 12 km.
Så kan en velge om en ønsker å gå turen øst- eller vestover. Jeg gikk turen østover, noe som er greit med tanke på høydeprofilen. Samtidig er den flotteste utsikten vestover og da har en heller ikke solen i ryggen.
Hallingskarvet hever seg høyt i forhold til det omliggende terrenget, noe som gjør at en har en storslagen utsikt under turen. Spesielt flott er utsikten mot Hardangerjøkulen i vest. Vestover skal en også kunne se Folgefonna på klarværsdager uten dis.
I sør ser en hele Hardangervidda med Gaustatoppen (1.883 moh) som markerer slutten på vidden. Hårteigen (1.690 moh) stikker markant opp i vest.
I nord ser vi Jotunheimen der spesielt Hurrungane og Gjendealpene stikker seg frem. Noe nærmere ser vi Reineskarven og Hemsedalsfjella.
Øst over ser vi blant mye annet Hallingdalen, Norefjellsryggen og på dager med spesielt god sikt også Rondane.
Turen er best å gå i april og mai, da dagene er lengre og snøforholdene best.
En skal også være trygg på at det blir godt vær når en skal gå over Hallingskarvet. Ryggen har en tendens til å samle skyer og vindene kan ofte bli svært sterke på ryggen. Å havne på ryggen i sterk vind uten sikt kan være en farlig situasjon da det fort kan bli vanskelig å finne de mulige skardene fra ryggen. Resten av ryggen er omgitt av bratte stup som har tatt flere liv opp gjennom årene. Hallingskarvet er ofte avblåst og det kan derfor være vanskelig å finne dyp nok snø som muliggjør at en kan grave seg ned om nødvendig.
I Folarskardet finner vi Lordehytta. Hytten ble reist som jakthytte av lord Garvagh d.y. i 1880 og ligger på 1.622 moh. Det er reist en rekke slike hytter i Skarvheimen av lorder som kom til Norge for å drive jakt og fiske. Hytten ble restaurert i 1990 og fungerer i dag som en nødbu. Den ligger vakkert til i det flotte skardet like under Hallingskarvets høyeste punkt, Folarskardnuten.
Folarskardet er et fint område å slå leir for de som går Hallingskarvet på langs over to dager.
Turen over Hallingskarvet på ski om våren må regnes for å være en av de virkelige store klassikerne.
2 comments