Aurlandsfjorden en omkranset av en rekke bratte fjellsider. Det høyeste av dem alle er Blåskavlen (1.809 moh). Toppen er utmerket for toppturer på ski om våren og er kjent for sin usedvanlig vide utsikt til store deler av fjellområdene i Sør-Norge. I tillegg får en en usedvanlig flott nedkjøring på ski med utsikt rett ned i fjorden.

Vi har tatt turen til Aurland hvor stupbratte fjellsider reiser seg rundt Aurlandsfjorden. Landskapet her er usedvanlig flott og vakkert. Flere av fjellene rundt Aurlandsfjorden er flotte skitopper og dronningen av dem alle heter Blåskavlen (1.809 moh). Blåskavlen er egentlig navnet på breen som ligger på fjellet som har fått samme navn. Toppen er den høyeste i Aurland og er først og fremst kjent for sin utrolige vide utsikt.

Turen mot toppen er en flott skitur på våren og egner seg både for fjellski og toppturski. Dersom en tar de riktige veivalgene kan en klare å gå turen i terreng som ikke er brattere enn 30 grader og dette kan derfor regnes som en tryggere topptur med tanke på skred. Turen starter gjerne fra den vinterstengte fjellovergangen over Aurlandsfjellet. Veien er brøytet opp til grenden Bjørgo. Normalt brøytes veien ved påsketider helt opp til 1.000 moh, ved broen i Kvammadal.

Blåskavlen (1.809 moh) er det høyeste fjellet i Aurland og har en enorm utsikt fra toppen.

På vei opp Vetlebotna mot Blåskavlen (1.809 moh).

Toppen av Blåskavlen (1.809 moh) i Aurland.

Utsikt fra Blåskavlen (1.809 moh) mot Sognefjorden og Sunnfjord.

Utsikten fra toppen av Blåskavlen er usedvanlig vid. Her mot Hurrungane.

Dersom en ønsker å forlenge nedkjøringen med flere høydemeter er det flere muligheter til å parkere langs parkeringsplasser lenger nede. Dersom en benytter toppturski er det beste rutevalget å gå opp Vetlabotna til ryggen mellom Prest (1.478 moh) og toppen av Blåskavlen. Om en ikke har tidligere vært på utsiktspunktet ved Prest anbefales en tur innom, da en herfra får den flotteste utsikten ned i selve Aurlandsfjorden og særlig inn mot Flåm. Fra Prest er det en lang og slak stigning opp mot toppen på 1.809 moh.

Om en går turen til Blåskavlen på fjellski er det et godt alternativ å gå en rundtur opp Nalfarbakkane over Høgdene (1.468 moh), videre innom den karakteristiske spisse Hornsnipa (1.692 moh), før en gjør det siste stykket mot toppen. Fra toppen kan en renne ned til Prest før en avslutter turen ned Vetlebotna.

På klarværsdager er utsikten fra toppen av Blåskavlen helt enorm. Blåskavlens plassering gjør at en ser store deler av fjellområdene i Sør Norge.

Utsikt fra Blåskavlen mot Aurland, Flåm og Aurlandsfjorden. Utsiktspunktet Prest fremst i bildet.

Ryggen fra utsiktspunktet Prest er fin å følge mot toppen av Blåskavlen.

Utsikt mot Hallingskarvet og Hardangerjøkulen fra Blåskavlen.

Utsikt mot Bleia, et annet flott topptur-fjell ved Sognefjorden. Jostedalsbreen i horisonten.

Utsikt mot Arulandsfjorden på vei opp Aurlandsfjellet.

De mest markerte fjellene en legger merke til fra toppen er Hurrungane. En ser tydelig Storen med de omliggende kvasse toppene. Resten av Jotunheimen er også godt synlig.

Østover er landskapet minde alpint, men en ser lang mot Filefjell og Valdres.

I sør ser en den langstrakte Hallingskarvet, flere av Skarvheimen´s høyeste topper, samt Hardangerjøkulen. En ser mot Hardangervidda og Hårteigen. Til og med Folgefonna ser en herfra. En ser inn mot fjellene rundt Flåmsdalen. Raundalsryggen ved Voss ser en svært tydelig.

I nord ser en Sognefjorden og mot fjellene rundt, Sunnfjord og den langstrakte Jostedalsbreen. Bleia som er en en annen flott skitopp (1.717 moh) med foten ved Sognefjorden er godt synlig fra toppen.

I vest ser en ned mot Aurlandsfjorden og fjellene rundt Nærøyfjorden. En ser tydelig hvordan de stupbratte fjellsidene skjærer seg ned mot fjordene. Særlig Fresvikbreen og Stiganosi (1.761 moh) med Syrdalsbreen (1.641 moh) fanger ens blikk mot vest.

Blåskavlens geografiske beliggenhet gjør utsikten fra toppen helt unik. Selv om toppen er langt fra å være blant landets høyeste og godt under å være en 2.000 meter topp, får en litt den samme følelsen som en har på toppen av Galdhøpiggen - nettopp å stå på toppen av Norges tak.