Sognefjellet har en rekke spektakulære tinder som ligger omgitt av breer på alle kanter. Mange av dem krever kryssing av bre og noen av dem krever også en viss grad av klatring og må sikres. Samtidig er det flere topper som kan nåes uten bruk av tau. Store Smørstabbtinden er en av dem og samtidig den høyeste toppen blant Smørstabbtindene. Ryggen nordover fra Store Smørstabbtinden har flere topper som ikke krever brekryssing fra vest. Rundturen Hurrbreatinden til Store Smørstabbtinden er en flott tinderanglingstur for de som ønsker å å gå turer uten sikring.
Sognefjellet er et populært fjellområder for flottet turer i et spennende og alpint terreng. Kort vei fra Sognefjellsveien finner vi kvasse og alpine tinder omgitt av det som er flere av Jotunheimens største breer. Flere av toppene krever kryssing av bre for å nå toppen og en del krever også bratt klyving eller klatring.
Men en kan også fint gå toppturer i dette området uten å måtte krysse breer og benytte tau. Fra Store Smørstabbtinden og nord over strekker det seg en snillere fjellrygg som ikke krever brekryssing fra vest. Krossbu er et fint utgangspunkt for en rundtur som går over flere 2.000-meter topper og ender opp på den nest høyeste toppen i dette fjellmassivet - Store Smørstabbtinden (2.208 moh).
Fra Krossbu følger en stien opp mot Leirbrean, men ved vannet foran brekanten tar en av mot nord og følger en fjellrygg opp mot 1.700 meter høyde. En skrår så opp mot den første 2.000-meter toppen på rundturen vår til Hurrbreatinden (2.064 moh).
Fra Hurrbreatinden strekker en mer krevende og morsom fjellrygg seg østover over Bakerste Skagsnebb (2.093 moh) til Skagsnebb (2.003 moh). Ryggen kalles gjerne Skagsnebbtraversen og krever ikke annet en en del klyving.
En kan også gå nordover mot Veslefjelltinden (2.157 moh) og Loftet (2.170 moh), en travers som er særlig fin vinterstid.
Hurrbreatinden er omgitt av to breer som skilles fra hverandre med Skagsnebbtraversen - Hurrbrean og Veslebrean. Utsikten fra toppen er særlig fin ut over Sognefjellet i vest og mot tindemassivet Hurrungane.
Fra Hurrbreatinden traverserer vi enkelt videre sørover mot Veslebreatinden (2.092 moh) og Storbreatinden (2.018 moh). Fra Storbreatinden går en smal og luftig rygg østover mot Storbreahøe. Her kommer også Storbrean til syne. Utsikten her er flott mot det som kanskje er den vakreste tinderekken i Jotunheimen. Vi ser mot den flotte Smørstabbstindtraversen, med kvasse tinder på rekke og rad. Vi skal få et enda mer spektakulært syn over denne tinderekken fra toppen av Store Smørstabbtinden.
Det går brattere opp mot Store Smørstabbtinden og det kan tidvis være noe løsere ur. Et klortere parti krever lett klyving, men det er ikke nødvendig å sikre. Vinterstid er en isøks kjekk å ha og på hardt å isete føre kan stegjern gjøre dette partiet litt lettere å komme seg opp.
Før toppen flater det ut og en kommer opp til toppunktet på 2.208 moh. Det er den nest høyeste toppen i dette fjellmassivet og kun Storebjørn (2.222 moh) i enden av tinderekken er høyere. Utsikten fra toppen er formidabel og herfra ser vi hele Smørstabbtintraversen med de kvasse, varkre og alpine tindene omgitt av de flotte breene. Returen fra toppen går bratt ned mot Leirvatnet fra hvor en går mot stien vi fulgte oppover.
Rundturen er fin om sommeren og høsten, men er også svært flott vinterstid med fjell- eller randoneèski. En setter gjerne skiene igjen under Store Smørstabbtinden.
En flott fjellskitur vinterstid uten brekryssing er å gå fra Store Smørstabbtinden og fjellryggen ut nordover til Veslefjelltinden. En kan også gå hele fjellryggen ut til Loftet, men da bør en ha en ordne transport en av veiene. Ryggen mellom Veslefjelltinden og Loftet er bratt og smal og isøks og stegjern kan være nødvendig her.
Toppene i den nordlige delen av dette fjellmassivet lar seg også fint bestige fra Leirdalen i øst - enten over de mer krevende fjellryggene Skagstindtraversen, Storbreahøe til Storbreatinden eller en mer krevende klatretur fra Geite til Sokse. Alternativt tar en seg opp breene Hurrbrean, Veslebrean eller Storbrean. Særlig Veslebrean og Storbrean har større sprekkområder og utstyr for ferdsel på bre må være med sammen med kunnskapen om å bruke det.