Midt i Jotunheimen Nasjonalpark, mellom Glitterheim, Spiterstulen og Memurubu, finnes et eldorado av breer og tinder. En av disse breene er Veobrean, omgitt av en fjellrekke med Memurutinder og Veotinder. Midt på breen stikker også nunataken Veobreatinden (2.183 moh) opp av isen. Toppen er en fin tur fra Glitterheim og innebærer en flott bretur over Veobrean.
Midt i Jotunheimen mellom hyttene Spiterstulen, Glitterheim og Memurubu finner vi et fjellmassiv som er blant det mest utilgjengelige i Jotunheimen, da det er lange transportetapper inn til disse fjellene. Fjellene er omringet av breer, som Memurubrean, Hellstugubrean og Veobrean.
Følger en Veodalen fra Glitterheim helt inn kommer en til foten av Veobrean. Veobrean er omkranset av en rekke med tinder som utgjør Veotindene, Memurutindene og Leirhøe med Veobreahesten. Midt i isen stikker også nunataken Veobreatinden (2.183 moh) opp - en rundt og enkel topp å bestige fra sørvest.
Toppen når en enklest ved å starte fra Spiterstulen eller Glitterheim. Vår tur starter fra Glitterheim. Herfra må vi følge Veodalen 7 km inn til foten av Veobrean, langs med elven Veo, som for øvrig er et resultat av vann fra Veobrean.
Under Nørdre Veotinden (2.120 moh) er det frem med stegjern, sittesele, isøks og bretau. Her starter Veobrean som vi skal gå over på vår vei opp mot Veobreatinden. Første delen av breen er et slakt parti med blåis uten sprekker. Noe lenger opp passerer vi et brattere fall med mer sprekker. Det er en flott breis uten vanskelige passasjer og alle sprekkene er grei å passere.
Vel forbi det største sprekkområdet dreier vi kursen vår mer direkte mot Veobreatinden som vi tenker å gå rundt fra nord til sørvestryggen. I skardet mellom Memurutindene og Veobreatinden, som er isfritt, legger vi igjen breutstyret og tar oss enkelt mot toppen av Veobreatinden.
Siste delen av turen opp mot den lille toppvarden går i grei ur over en bre rygg og vi bruker ikke mer enn 20 minutter på siste strekket opp mot toppen.
Fra toppen er det flott utsikt over Veobrean med hele tinderekken som strekker seg i en hesteskoformasjon rundt breen. I øst starter tinderekken med Veotindene, hvor av Store Veotinden som den høyeste (2.240 moh). Deretter følger en hel rekke av Memurutinder, med Store Memurutinden (2.367 moh) som høyeste topp. I nordvest avsluttes tinderekken med Leirhøe (2.330 moh) og Veobreahesten (2.185 moh).
Det er greit å gjøre avstikker både til Store Memurubutinden eller Leirhøe om tid og vær tillater det. Hele traversen fra Nørdre Veotinden til Leirhøe kan klyves i et uten å måtte klatre.
I nord ser vi mot Glittertinden (2.459 moh), Glitterrundhøe (2.089 moh) og Ryggjehøe (2.142 moh). I tillegg er det utsikt nordøst over Veodalen mot Rondane.
Fra toppen følger vi samme ruten ned igjen. Vi bruker to timer på isen opp mot toppen og litt under to timer ned igjen. Det er en artig bretur og det er fint å ta seg en tur innom sprekkområdet på veien.
Transportetappen fra Spiterstulen og inn til foten av breen er 7 km og tar omtrent en og en halv time hver vei. Med pauser ved foten av breen og på toppen brukte vi åtte og en halv time på hele turen.
Turen går som beskrevet over bre og det kreves breutstyr og kunnskap om ferdsel på bre for å gjennomføre turen, eventuelt brefører.
Turen kan også gåes fra Spiterstuen ved å gå inn mot Hellstugubrean og ta seg opp til Veoskardet. Fra Spiterstulen kan en også gå turen uten å krysse bre ved å gå over den nordligste av Memurutindene (2.264 moh). Dersom en vandrer hytte til hytte mellom Spiterstulen og Glitterheim er turen gjennom Veoskardet, over Veobren, med en avstikker til Veobreatinden et fint og langt mer spennende alternativ til å følge den merkede ruten over Skautflye.
Vintersid er Veobreatinden et flott turmål på ski, sammen med mange av de andre toppene rundt Veobrean. Ved gode snøforhold er breen normalt trygg å ferdes på vinterstid uten å måtte sikre, dersom en legger opp rutevalg etter hva som er tryggest for ferdsel på bre.
1 comment