Tverråtindene i Jotunheimen er en rygg med tinder sør for Galdhøpiggen og Svellnosbrean. Store- og Midtre Tverråtinden er begge over 2.300 meter og har en storslagen utsikt - spesielt sør- og vestover Jotunheimen. Tindene har luftige og stupbratte sider ned fra toppen og er omgitt av breene Svellnosbrean, Tverråbrean og Nørdre Illåbrean. Å gå hele Tverråtindryggen er en spesielt morsom tur, som innebærer en rappell, mye klyving i ur og og en flott bretur.
Midtre- og Store Tverråtinden (2.302 og 2.309 moh) er to virkelig flotte topper midt inne i Galdhøpiggmassivet. Turen til toppen av disse tindene er en lang, men flott tur - som stor sett gåes fra Spiterstulen. Toppene kan bestiges hver for seg, men spesielt morsomt er det å tinderangle Tverråtindryggen. Turen kan la seg kombinere med bretur, da ryggen er omgitt av breene Svellnosbrean, Tverråbrean og Nørdre Illåbrean.
Med bre- og klatreutstyr, for å kunne gjøre rappell, tok vi turen fra Spiterstulen for å gå Tverråtindryggen.
Fra Spiterstulen følger en stien opp mot Eventyrisen og Svellnosbrean. Moreneryggen opp mot breen er fin å følge og ved brekanten til Svellnosbrean tar vi på oss breutstyr for å følge Svellnosbrean et lite stykke oppover.
Utfordringen er å finne et godt og passende opptak til Tverråryggen og snøforholdene kan være avgjørende for hvor enkelt dette blir. Skavler ut fra opptaket ved en bratt snøbakke gjør det vanskelig og vi velger derfor å klyve opp i uren like ved. Vel oppe på ryggen begynner tinderanglingen langs Tverråtindryggen i den massive uren.
Vel oppe på Tverråtindryggen starter en tur i mye ur. Utsikten er fortreffelig. Under oss har vi Svellnosbrean med det flotte blåisområdet kalt Eventyrisen. På motsatt side av breen dominerer Galdhøpiggen (2.469 moh), med Keilhaus topp (2.355 moh) og Svellnose (2.272 moh).
Bak oss, på motsatt side av Visdalen har vi flotte topper som Glittertinden (2.457 moh) og Leirhøe (2.330 moh). I sør har vi en anne flott rygg og topp - Styggehøe (2.213 moh). Vi befinner oss altså midt i et eldorado av Jortunheimen´s stortopper. Det er bare å ta fatt på vandringer over Tverråtindryggen, først mot Midtre Tverråtinden (2.302 moh).
Oppe på toppen av Midtre Tverråtinden er det stupbratte fjellvegger ned mot Svellnosbrean og det grå bratt ned mot Tverråbrean uten at det er særlig luftig. Fra Midtre Tverråtinden ser vi også den videre traversen mot Store Tverråtinden (2.309 moh). Vi fortsetter forbi toppvarden til ryggen virkelig smalner til og det blir luftig og eksponert.
Her er det enkleste måten å ta seg videre på å gjøre en rappell på omtrent 30 meter eller mer om en har med to 60 meter-tau i gruppen. Etter rappellen er en ferdig med turens vanskeligheter og en kan enkelt rangle videre langs traversen mot Store Tverråtinden, som ser langt spissere ut.
22/8 gik jeg sammen med patenfører Eilev Ofigsbø over den fjeldrække, der adskiller Sveljnosbræen fra Tveraabræen. Paa rekatngelkartet afsætter den sig i 6 topper; i virkeligheden er der bare 2, hvor vi da byggede varder. Det naturlige navn paa dem burde vel være Tveraatinderne.
~ Ferdinand Scheldrerup
Nye tinder i Jotunheimen - Den Norske Turistforenings Aarbog 1907
Da Carl Hall i slutningen av tittiårene holdt op med sine bestigninger i Jotunheimen, har store strækninger deroppe ligget helt uberørt.
~ Ferdinand Scheldrerup
Den Norske Turistforenings Aarbog 1906
Det var Thorleif Ferdinand Schjelderup (1886-1955), som sammen med fjellfører Eileiv Ofigsbø på Spiterstulen gikk Tverråtindryggen og besteg Midtre - og Store Tverråtinden for første gang i 1906. Schjelderup var førstebestiger av flere tinder i Jotunheimen i Galdhøpiggmassivet og Surtningssuemassivet rundt Spiterstulen. Han gjorde sine førstebestigninger i en tid hvor mange av Jotunheimens flotteste stortopper enda ikke var besteget og hvor det var mulig å gå nye turer som ingen tidligere hadde gått. Schjelderup var bevisst på dette og gjorde originale tur- og rutevalg med førstebestigninger både sommer og vinter. Mange av Schjelderups turer har han selv beskrevet i mage av Den Norske Turistforenings årbøker. Schjelderup var med på å stifte Norsk Tindeklubb i 1908.
Fra toppen av Store Tverråtinden er det igjen stupbratte fjellsider ned mot Svellnosbrean. Utsikten er fenomenal, spesielt sør- og vestvover. Her er et mylder av tinder - alt fra Bukkhøe på motsatt side av Nørdre Illåbrean til Smørstabbtindan og Hurrungane´s stortopper noe mer i det fjerne. I sørvest ser vi en rekke andre lett gjenkjennelige tinder som Uranostinden, Falketind og Mjølkedalstinden. I nord fanger Skardstinden med Nåle, Ymelstinden og Storjuvtinden oppmerksomheten.
Fra toppen av Store Tverråtinden er det greit å ta seg ned siste del at Tverråtindryggen mot brekanten til Svellnosbrean. Herfra er det flere alternativer til hvordan en ønsker å ta seg tilbake til Spiterstulen. Et alternativ er å ta seg ned til Nedre Tverråbandet. Her kan en følge fjellet langs brekanten uten behov for breutstyr. Alternativt kan en ta seg ned Tverråbrean.
Alternativt kan en ta seg en tur opp til Nørdre Tverråtinden (2.210 moh), for så å ta seg ned Svellnosbrean, gjerne med en tur over Svellnosbreahesten. Turen krever så klart kunnskap og utstyr for kryssing av bre.
Turen over Tverråryggen fra Spiterstulen er en lang tur. Det er mye ur, en rappell og vandring på bre, som fort fører til at tiden går. Turen utgjør første del av traversen Svellnosbrean rundt. Svellnosbrean rundt følger hele tinderekken rundt Svellnosbrean, og krever at en er svært effektiv eller legger inn en overnatting under åpen himmel. En slik tur krever bra og stabilt vær.
Turen inn til Store Tverråtinden tar deg midt inn i Galdhøpiggmassivet, et område hvor få turgåere ferdes grunnet at breene og lengden på turen er krevende. Store Tverråtinden kan også bestiges på ski vinterstid via Svellnosbrean eller opp sørsøtryggen fra Tverråbandet og Tverråbrean.
TVERRÅTINDRYGGEN
TIMER
KM
MOH
HØYDEMETRE
Store Tverråtinden
2.309 moh.
61°36′55″N 08°18′07″Ø
Lom, Innlandet, Norge
