Skarvheimen

Fjellområdet med lange skarver og vide flyer

Fjellområdet mellom Jotunheimen i nord og Hardangervidda i sør har fått navnet Skarvheimen. I dette værharde området, der øst møter vest, finnes høye fjell og kupperte vidder. I vest finnes lange og bratte daler som fører ut i vakre fjorder. Her finnes også kjente, langstrakte skarver og vide flyer.

Området Skarvheimen var et navnløst område som mange kalte Nordfjella eller fjellormådet mellom Finse og Fillefjell. Skarvheimen fikk sitt nok så nye navn i 1995 etter en avstemning. Terrenget har dype daler, lange flyer, høye fjell og kjente skarver. Skarver er nakne og bare fjell, noe som virkelig beskriver de lange fjellryggene Reineskarvet og Hallingskarvet en finner her.

Området er et fantastisk turområde, ikke minst vinterstid med ski på beina. I dette værutsatte området er det snørike vintre i fjellene som inkluderer Aurlandsfjellene, Filefjell, Nordfjella og Hemsedalsfjella. I vest går også populære ruter som Aulandsdalen og Rallarveien fra høytliggende fjellområde ned i trangedalbunner der fjell møter fjord.

I Skarvheimen ligger også Hallingskarvet nasjonalpark, som ble opprettet i 2006 med 451 kvadratkilometer vernet areal.

Skarvheimen er et godt utbygt hyttenett bundet sammen av merkede og kvistede løyper. Finsehytta, Geiteryggshytta, Iungdalshytta, Bjordalsbu og Sulebu binder Skarvheimen sammen fra syd til nord. Med Bergensbanen er det lett å komme seg til veiløse plasser som Finse og Hallingskeid, som begge er fine utgangspunkt for turer inn i Skarvheimen.

Det er også historisk sus over Skarvheimen. I gamletider har veien over Filefjell til Valdres fungert som hovedruter over fjellet mellom vest og øst. Den gamle Kongeveien gikk nettopp over Filefjell og Sulefjell, en rute som også fungerte som postrute helt siden 1647. Langs ruten lå også mange vertshus som ga ly til de reisende. I tillegg skal både Fritjof Nansen og Kong Sverre hatt tøffe og dramatiske turer i fjellene her, da de ble overrasket av uvær under kryssingen av Vosseskavlen.

Den vestlige delen av Hallingskarvet med utsikt mot Hardangerjøkulen.

Lordehytta fra 1880 i Folarskardet 1.620 moh.

En flott tur over Flakavatnet på vei til Geiterygghytta.

Hallingskarvet´s vestlige del er den mest kuperte.

Prestholtskarvet er den siste toppen på turen over ryggen.

Omnsvatnet mellom Geiterygghytta og Finse, med Såtehjallane bak.

Finse markerer skillet mellom Skarvheimen og Hardangervidda.

Å gå Hallingskarvet på langs på ski er regnet som en av de fineste ski-turene i Skarvheimen. En begynner gjerne turen på Finse og følger ryggen av Hallingskarvet over Kyrkjedørsnuten og Folarskardnuten til Lordehytta. Siste del går over Prestholtskarvet til Ustaoset eller Geilo.

Å krysse Skarvheimen fra nord til sør er en del av den store styrkeprøven DNT kaller Massiv og som går gjennom de fire fjellområdene Breheimen, Jotunheimen, Skarvheimen og Hardangervidda. Delen gjennom Skarvheimen starter på Tyin og avsluttes på Finse.

Om sommeren er det spesielt to turer som er svært populære i Skarvheimen.

Sykkelturen fra Haugastøl til Finse og videre ned den trange Flåmsdalen til Flåm langs de gamle Rallarvegene er en flott opplevelse på sensommeren og tidlig høst.

En annen populær tur er å vandre seg gjennom det 40 kilometer lange dalføret, Aurlandsdalen, fra Geiterygghytta til Vassbygdi i Aurland. Dette er en mektig opplevelse og er blitt en av landets mest populære fotturer.

Reinskarvet (1.791 moh) sett fra Blåbergi.

Tyin sør i Jotunheimen markerer begynnelsen på Skarvheimen.

Topptur til en av de mange toppene øverst i Aurlandsdalen.

Kraftutbyggingen i Skarvheimen har satt sine spor i naturen. Her fra Vestredalsvatnet ved Geiterygghytta.

En vinterkveld ved Hallingskarvet.

Hallingskeid sett fra Baksafjellet (1.636 moh).

De to store høyfjellsryggene og landemerkene Hallingskarvet og Reinskarvet er kjent for sine vide rygger med stupbratte fjellsider. Hallingskarvet er et imponerende syn, da den strekker seg hele 35 km fra Finse i vest mot Geilo i øst.

Skarvheimen var lenge et navnløst fjellområde. I eldre beskrivelser av fjellområdet henvises bare til fjellene mellom Finse og Fillefjell. I 1995 fikk endelig Skarvheimen sitt navn etter en kåring i NRK.