De høyeste fjelltoppene i Norge er de 23 toppene over 2.300 meter og samtlige av disse ligger i Jotunheimen. De fleste av dem er lett tilgjengelig, mens noen av dem krever klatring eller kryssing av breer for å bestiges. Særlig toppene i den vestlige delen av Jotunheimen, Hurrungane, er alpine tinder som krever sikring. Her er oversikten over landets høyeste topper - Norges fjelltopper over 2.300 meter.
Samtlige av landets høyeste topper over 2.300 meter ligger i Jotunheimen. De fleste av dem ligger i Galdhøpigg- og Memurutindmassivet, topper som gjerne er omgitt av breer. I Hurrungane finner vi de mest alpine toppene på listen, hvor de fleste krever klatring og sikringsutstyr for å nå toppen. Også de to høyeste toppene i Gjendealpene og Glittertindmassivet finner en plass på listen. En rekke av toppene er også fine skitopper, som egner seg godt for bestigning vinterstid.
Utvalget av topper på listen over landets høyeste er variert og flere ligger langs fjellrygger som kan bestiges som en del av en tur over en ryggtravers, mens andre ligger mer frittliggende og har svært vidt utsyn. Det er selvsagt også mange meninger rundt hvilken topp som er den flotteste eller hva som er den flotteste turen blant de på listen. Galdhøpiggen og Surtningssue er kjent for å knive om den beste utsikten, mens toppene i Hurrungane nok må sies å være de mest spektakulære.
61°38′10″N 08°18′47″Ø - 2.469 moh
Galdhøpiggen (2.469 moh) er landets høyeste fjell og en svært populær tur sommerstid. Den er lett å bestige fra Juvasshytta, men krever kryssing av Styggebreen. Vinterstid er det en flott skitopp med bratt og lang nedkjøring mot turisthytta Spiterstulen. En mer krevende og spennende tur er klyving opp sørvestryggen i kombinasjon med en tur over Svellnosbrean. For klatreren er det også mulig å bestige Galdhøpiggen fra Porten opp nordvestryggen. Fra toppen er det en usedvanlig flott utsikt over store deler av Jotunheimen og Sør-Norge.
61°39′04″N 08°33′28″Ø - 2.464 moh
Det var lenge tvil og uklarhet rundt hvilken topp i Norge som faktisk var høyest. Glittertinden var nemlig høyest om en regner med breen som dekker toppen. Den faktiske høyden på fjellet under isen er målt til 2.452 moh. Turen til toppen av Glittertinden er en fin og grei topptur både fra Glitterheim og Spiterstulen. Enklest er den å nå fra Glitterheim, da en herfra får færre høydemeter en må bestige (1.074 høyedemeter). Turen er i fint vær lettgått, der første delen går på merket sti, som går over i steinrøys, før en kommer opp på snødekt bre siste stykket mot toppen. Vinterstid er Glittertinden en utmerket skitur.
61°37′26″N 08°18′38″Ø - 2.405 moh
Storen - også kjent som Store Skagestølstind, er den første toppen på listen over landets høyeste topper som må klatres for å nå toppen. Klatringen er ikke vanskelig, men det er luftige og eksponerte partier som må passeres. Storen er også den høyeste toppen som tilhører Vestlandet, med sin beliggenhet i Luster kommune. Det går mange ruter opp mot toppen. Normalruten går opp fra Hytta på bandet mellom Skagestølstindene og Dyrhaugstindne og har en lang innmarsj. Det finnes mange ruter mot toppen og en mer krevende variant er å følge Skagestølsryggen mot toppen.
61°27′52″N 07°54′08″Ø - 2.387 moh
Styggedalstindane i Hurrungane ligger på fjellryggen som strekker seg mellom Gjertvasstind og Sentraltind. Toppen er krevende å nå, da enkleste vei går opp Gjertvassbreen. De fleste som bestiger toppen går gjerne hele traversen over Styggedalsryggen - hva er en lang og krevende tur. Store Styggedalstinden ligger i et fabelaktig alpint område omgitt av det som må være blant landets bratteste brefall. Vinterstid er toppen mulig å bestige med ski, men er en bratt og svært krevende topp som krever stabile snøforhold.
61°38′00″N 08°15′55″Ø - 2.374 moh
Skardstinden er den karekteristiske toppen med sin nål, som fanger blikket når en ser vestover fra Galdhøpiggen. Det er den nest høyeste toppen i Galdhøpiggmassivet og Storjuvbreen skiller Skardstind fra den høyeste toppen. Mot nord og øst har fjellet stupbratte fjellvegger, som gjør at den ser krevende ut å bestige. Toppen bestiges normalt ved med enkel klatring opp vestryggen. Klatringen over flere hammere er ved gode forhold ikke alt for krevende, men det er luftig og eksponert. Fra toppen vil mange velge å bestige Nåle, det karakteristike hornet, som krever klyving.
61°38′27″N 08°18′23″Ø - 2.369 moh
Veslepiggen bestiges enklest fra Juvasshytta over Styggedalsbreen og er en forholdsvis enkel og kort tur, men er like fult en flott tur grunnet sin beliggenhet blant flere av Jotunheimens stortopper. Ved å gå turen over Galdhøe unngår en å måtte krysse bre. Turens mest krevende del er å ta seg opp fra Styggebreen via Løyfte til det flatere platået som strekker seg mot toppen. Fra Porten er en enklere klatrerute, som innebærer flere taulengder.
61°32′03″N 08°34′21″Ø - 2.368 moh
Surtningssue er regnet som en av Jotunheimens stortopper. Den ligger i Memurutindmassivet like nord for Gjende. Den er enkel å bestige fra Memurubu gjennom Memurudalen eller over Raudhamran, men det er en topp som ligger avsides til, da en først må ta seg inn til Memurubu. Toppen er den syvende høyeste toppen i landet med sine 2.368 moh. Surtningssue har en beliggenhet midt i Jotunheimen, noe som gjør at den har det som av mange er regnet som Jotunheimen´s aller flotteste utsikt. Fra toppen går det bratte stup ned mot Surtninssuebrean i øst.
STORE MEMURUTIND
61°34′03″N 08°29′17″Ø - 2.367 moh
Store Memurutinden er den nest høyeste toppen i Memurutindmassivet etter Surtningssue og ligger langs en lengre fjellrygg som strekker seg mellom Spiterstulen og Memurubu. Toppen ligger flott plassert mellom flere av Jotunheimens største breer - Austre Memurubrean og Veobrean. Toppen bestiges enkelt fra nordvest og gjerne fra Veoskardet. Ryggen videre østover er smal og luftig og flere velger å sikre eksponerte partier her. Memurubrean rundt er en fin ryggtravers eller en kan gå hele fjellryggen mellom Leirhøe og Surtningssue fra Spiterstulen til Memurubu, hva er en lang tur som normalt krever en overnatting på ryggen.
GJERTVASSTIND
61°27′53″N 07°54′40″Ø - 2.351 moh
Gjertvasstind er den østligste 2.000 meter toppen i Hurrungane massivet. Det er også den første toppen over Styggedalsryggen. Toppen bestiges enklest fra Skogdalsbøen i øst eller fra Turtagrø opp Gjertvassbreen i nord. Østryggen opp krever ingen klatring, men stegjern og isøks kann komme godt med, da det er bratt terreng. Å bestige Gjertvasstind fra Gjertvassbreen og Gjertvasskardet krever bratt klyving på bre og is og sikringsmidler kan være nødvendig. Toppen er av mange regnet som en av de flotteste turene i hele Jotunheimen.
61°27′49″N 07°52′57″Ø - 2.348 moh
Sentraltinden ligger i Hurrungane og binder sammen Styggedalsryggen med Maradalsryggen og Skagastølsryggen. Dette er en utilgjengelig topp og kanskje den mest krevende av alle i oversikten over topper over 2.300 meter, da den krever klatring og har lang anmarsj. Toppen bestiges enklest som en del av traversen over Styggedalsryggen, men kan også bestiges i forbindelse med travers over Maradalsryggen eller Skagestølsryggen. Toppen er omgitt av flere flotte brefall med Slingsbybreen og Maradalsbreen i sør, samt Styggedalsbreen i nord.
STORE HELLSTUGUTINDEN
61°32′40″N 08°25′40″Ø - 2.346 moh
Store Hellstugutinden er den høyeste av Hellstugutindene, som ligger helt vest i Memurutindmassivet. Hellstugutindene utgjør en tinderekke som kalles Hellstugutindtraversen. Ryggen strekker seg mellom Urdadalen i vest og langs med Hellstugubrean og Vestre Memurubrean i øst. Toppen bestiges gjerne fra skardet mellom Nestsøre Hellstugutinden og Store Hellstugutinden fra Vestre Memurubrean eller som en del av å gå den fulle ryggtraversen på langs. Toppen er mer krevende å bestige fra nord, da denne har flere punkter som må klatres. Traversen gås derfor enklest fra sør mot nord.
61°37′49″N 08°17′37″Ø - 2.344 moh
Storjuvtinden ligger i Galdhøpigg-massivet på fjellryggen som leder opp til Galdhøpiggens sørvestrygg. Toppen fanger ens blikk fra Galdhøpiggen med sin bratte fjellside ned mot Storjuvbrean. I sør ligger Svellnosbrean. Toppen er nok ikke den oftest besøkte, da den ligger nok så midt i fjellmassivet og krever kryssing av bre. Toppen bestiges enklest fra øst og Storjubrean. Storjuvtinden er også besøkt av tinderanglere som går traversen Svellnosbrean rundt. En ankommer da toppen fra Ymmeltinden i vest. Traversen krever en del klyving og noen klatreopptak siste stykket opp sørvestryggen til Galdhøpiggen.
STORE KNUTSHOLSTINDEN
61°25′27″N 08°33′44″Ø - 2.341 moh
Store Knutsholstinden er den høyeste toppen i Gjendealpene i den sørlige delen av Jotunheimen. Toppen bestiges normalt fra Gjendebu eller Tofrinnsbu via Svartdalen. Bestigningen er bratt men krever ingen klatring. Et mer krevende alternativ er å bestige toppen ved å klatre traversen Knutholsryggen som strekker seg rundt Knutholsbrean.
61°27′52″N 07°52′27″Ø - 2.340 moh
Vetle Skagestølstinden ligger i Hurrungane og like nord for Store Skagestølstinden, Storen - avskilt av Mohns skard. Toppen besøkes utelukkende i forbindelse med traversering av Skagestølsryggen eller Styggedalsryggen, da den binder sammen disse fjellryggene med Store Skagestølstinden. Toppen er med andre ord en krevende topp å bestige, da den ligger utilgjengelig til og krever klatring over eksponerte fjellrygger. Toppen er omgitt av stupbratte brefall med Slingsbybreen i sør, Skagestølsbreen i vest og Styggedalsbreen i nord.
MIDTRE HELLSTUGUTINDEN
61°33′06″N 08°25′28″Ø - 2.339 moh
Midtre Hellstugutinden er den nest høyeste av Hellstugutindene etter Store Hellstugutinden. Toppen bestiges enklest fra sør og skardet mellom Store- og Midtre Hellstugutinden. Bestigning kombineres gjerne med en bretur over Hellstugubrean eller som en del av Hellstugutindtraversen. Om en velger å gå over Hellstugubrean kan en legge turen innom de to nunatakene som stikker opp av breen - Nørdre- og Søre Hellstugubreahesten.
61°26′41″N 08°38′46″Ø - 2.331 moh
Tjønnholstinden ligger i Gjendealpene og er lettest å bestige fra øst og Valdresflya. Vinterstid er Tjønnholstinden en godt egnet topptur for ski, med lang nedkjøring mot Leirungsdalen. Selve toppeggen er bratt og øverste punktet krever klyving. Turen til Tjønnholstinden kan kombineres med bestigning av Høgdebrotet (2.226 moh). Begge toppene har flott utsikt, særlig nordover mot Memurutindassivet og alle breene som ligger der.
61°35′28″N 08°28′01″Ø - 2.330 moh
Leirhøe ligger helt nordvest i Memurutindmassivet og er lettest tilgjengelig fra Spiterstulen. I øst stuper Leirhøe ned mot Veobrean. Gjennom Veoskardet tar en seg greit inn på Veobrean eller kan bestige Store Memurutinden. Leirhøe er også en fin skitur vinterstid. Fra Glitterheim er turen noe lenger og best egnet på fjellski, mens den fra Spiterstulen er en fin randonnee topp opp nordvestryggen.
61°36′15″N 08°15′57″Ø - 2.314 moh
Bukkehøe (2.314 moh) ser imponerende ut fra Galdhøpiggen med sine loddrette fjellvegger mot øst. I vest er toppen en ypperlig skitopp med fin nedkjøring mot Leirdalen med mange høydemeter skikjøring. Toppen har blitt omtalt for å være Jotunheimen´s ukjente stortopp, da få har besøkt toppen, samtidig som den er lite omtalt i fjelliteratur og ingen vet hvem som var førstebestigere. De siste årene har flere fått øynene opp for denne toppen, mest sansynlig grunnet den økende interessen for toppturer på ski.
61°36′55″N 08°18′07″Ø - 2.309 moh
Tverråtindene i Jotunheimen er en rygg med tinder sør for Galdhøpiggen og Svellnosbrean. Store- og Midtre Tverråtinden er begge over 2.300 meter og har en storslagen utsikt - spesielt sør- og vestover Jotunheimen. Tindene har luftige og stupbratte sider ned fra toppen og er omgitt av breene Svellnosbrean, Tverråbrean og Nørdre Illåbrean. Å gå hele Tverråtindryggen er en spesielt morsom tur, som innebærer en rappell, mye klyving i ur og og en flott bretur.
61°37′39″N 08°17′17″Ø - 2.309 moh
Ymmelstinden ligger midt i Galdhøpiggmassivet. Toppen bestiges gjerne fra Spiterstulen over Svellnosbrean eller som en del av ryggtraversen Svellnosbrean rundt. Toppen er omgitt av breer på alle kanter med Storjuvbrean i nord og Nørdre Illåbrean og Svellnosbrean i sør. Toppen bestiges lettest fra Illåbandet i nord, eventuelt kan en klatre opp den luftige ryggen eller bratte snørennen i sør. Toppen bestiges gjerne sammen med Storjuvtinden. Fjellryggen leder opp mot toppen av Galdhøpiggen.
61°36′52″N 08°18′56″Ø - 2.302 moh
Midtre Tverråtinden er ikke mange menterne lavere enn Store Tverråtinden. Toppen bestiges oftest fra Spiterstulen. Ryggen mellom Midtre- og Store Tverråtinden er en flott tur videre fra toppen, men krever en rappell ned fra Midtre Tverråtinden. Det kan være litt knotete å ta seg opp på ryggen fra Svellnosbrean alt etter snøforholdene. Fra toppen har en flott utsikt bort til Galdhøpiggen. Det stuper bratt ned mot Svellnosbrean i nord, mens det er lang ur ned mot Tverråbrean i sør.
AUSTRE MEMURUTINDEN
61°33′56″N 08°30′27″Ø - 2.301 moh
Austre Memurutinden ligger på en fjellrygg mellom Store Memurutinden og Søre Veotinden, med Austre Memurubrean i sør og Veobrean i nord. Det kreves bratt klyving for å nå toppen, som bestiges enklest fra Søre Veotinden. Austre Memurutinden kan også bestiges som en del av traversen Memurubrean rundt eller som en lengre travers av den lange fjellryggen mellom Leirhøe og Surtningssue. Utsikten fra toppen er svært flott grunnet sin plassering midt i Memurutindmassivet omgitt av flere flotte breer og flere av landets høyeste fjell.
61°39′37″N 08°33′31″Ø - 2.300 moh
Trollsteineggje er den siste toppen på listen over landets høyeste fjell over 2.300 meter. Trollsteineggje ligger i Glittertindmassivet, nord for Glittertinden, og utgjør en del av en fjellrygg som deler Grotbrean på midten. Fjellryggen er en fin klyvetur i bratt terreng, som bør gåes i sin helhet og kombineres gjerne med en tur til toppen av Glittertind og kryssing av Grotbrean. Flere 2.000-meter topper ligger i området rundt Grotbrean og samtlige av disse er enkle å plukke med seg. Turen er en flott tur vinterstid, men skiene byttes gjerne ut med stegjern og isøks når en tar seg inn på selve ryggen opp mot toppen av Trollsteineggje.
Flere av toppene beskrevet her er krevende turer på grunn av kryssing av bre eller eksponert klatring. Mange av toppene som må klatres har normalruter som de fleste kan mestre å bestige, da klatringen er eksponert men har gode tak og blir betegnet som forholdsvis enkel. Det anbefales å benytte sertifisert tindevegleder dersom en selv ikke har kunnskap og erfaring som kreves for å nå de mest utsatte toppene, særlig hva gjelder bestigninger i Hurrungane.
Turer på bre innebærer risiko og mange av breene i Jotunheimen har større områder med sprekker og breglepper. Turer på bre krever utstyr og kunnskap om trygg ferdsel. Turisthyttene i Jotunheimen er behjelpelige med å skaffe til veie sertifisert brefører. Fra flere av hyttene er det daglige føringer til breene i området. Det holdes også mye brekurs på breene i Jotunheimen. Vinterstid er mange av breene tryggere, men dette varierer mye med snøforholdene. Mange krysser breene i Jotunheimen i forbindelse med toppturer, men også dette utgjør en risiko. Forhør deg på hyttene om snøforholdene på breene i området og hvorvidt de er trygge å ferdes på. En bør som hovedregel alltid være utstyrt med- og benytte sikringsutstyr ved kryssing også vinterstid.
