Galdhøpiggmassivet

Ymesfjell - tinder og breer mellom Visdalen og Leirdalen

Nord i Jotunheimen nasjonalpark ligger fjellmassivet med landets høyeste fjell, Galdhøpiggmassivet. Fjellområdet, som avgrenses av Visdalen i øst, Leirdalen i vest og Bøverdalen i Nord, er et paradis for tinderanglere. Her finner en lange ryggtraverser der 2.000-meter toppene ligger på rekke og rad omgitt av flotte breer. Bli med på tinderangling i området som tidligere ble kalt Ymesfjell.

Selve Galdhøpiggen, Norges høyeste fjell, er toppen som de fleste har som turmål blant tindene i Galdhøpiggmassivet. Men dette flotte fjellmassivet består av så mye mer enn ruten fra Juvasshytta opp til toppen av "Piggen" som massene går. Tar en seg inn i Galdhøpiggmassivet finner en tinder og breer som få besøker. Breene og avstand er nok en årsak til at tindene her er lite besøkt, men for tinderanglere er tinderekkene her et aldri så lite fjellparadis. Her ligger mange av landets høyeste fjelltopper omgitt av en rekke breer.

Her ligger mange av de høyeste fjellene i Nord-Europa, der Galdhøpiggen (2 469 m) er den høyeste. I tillegg til Galdhøpiggen ligger det flere 2.300-meter topper som Skardstinden (2.374 moh), Veslepiggen (2.369 moh), Keilhaustopp (2.355 moh), Storjuvtinden (2.344 moh), Bukkehøe (2.314 moh), Tverråtindene (2.309 moh) og Ymmeltinden (2.304 moh). Av disse er Skardtinden den mest krevende toppen å bestige da denne normalt bestiges med enkel klatring. De øvrige kan bestiges til fots eller klyves.

Bukkehøe og Nørdre Illåbrean sett fra Storjustinden.

Ryggen fra Ymmelstinden mot Storjuvtinden.

Kvast mellom Storjuvtinden og Galdhøpiggen.

Toppen av Galdhøpiggen har respektabel utsikt på klarværsdager.

Hytten på Galdhøpiggen en varm sommerdag.

Storjuvbrean er en flott bre i Galdhøpiggmassivet omgitt av flotte tinder som Skardstinden, Storjuvtinden, Galdhøpiggen og Veslepiggen.

Svellnosbrean med Tverråtindan.

Utsikt mot Svellnosbrean, Eventyrisen og Galdhøpiggen fra Memurutindan.

Tindene i Galdhøpiggmassivet ligger i stor grad på rekke og rad langs rygger og traverser. Området er derfor helt ypperlig for tinderangling, da det her finnes flere lange traverser over mange av landets høyeste fjell.

Svellnosbrean rundt er en travers over tindene rundt Svellnosbrean. En starter normalt med å gå over Tverråtindryggen før en klatrer opp Ymestinden og tinderangler videre over Storjuvtinden og opp sørvestryggen til Galdhøpiggen.

Sør i massivet, ved Leirvassbu, ligger Tverrbottindtraversen. Lenger nord ligger en lang travers som går over Bukkeholstindane og opp til toppen av Bukkehøe før en tar seg ned til Leirdalen. Dette er en svært lang, men flott tur.

En annen flott tur med tinderangling er turen over ryggen av Styggehøe, der en gjerne traverserer videre over de litt mer krevende Nørdre Bukkeholstindan.

De fleste fjellryggene i Galdhøpiggmassivet er omgitt av flotte breer og turene må gjerne kombinere tinderangling med brevandring. Fjellmassivet er et eldorado for fjellsportere, tinderanglere og brevandrere.

Vinterstid er Galdhøpiggmassivet et godt egnet område for skiturer og toppturer på ski. På gode vintre er breene her inne relativt trykke å krysse og en kan gå flotte skiturer på kryss og tvers av fjellmassivet, samt få flott frikjøring på ski ned fra mange av fjelltoppene.

Det er ingen tvil om at Galdhøpiggen fra Spiterstulen er en flott topptur på ski vinterstid. Turen er en tur med mange høydemeter, men gir lang og stedvis bratt nedkjøring. Langt færre besøker denne toppen vinterstid og sansynligheten for at du kan få toppen for deg selv er stor, selv om flere og flere har fått øynene opp for vinterbestigning av Galdhøpiggen.

Andre topper som kan være egnet for randonnée turer er Bukkehøe, Dumhøe og Storgrovhøe. I tillegg er mange av tindene tilgjengelige fra breene, som Nordre Tverråtinden.

En majestetisk og mektig fjellskitur er å krysse Galdhøpiggmassivet fra nord til sør over breene. En passende rute er å starte i Bøverdalen i nord og ta seg opp Storjuvbrean, over til øvre Svellnosbrean, videre over Nørdre Illåbrean, videre over øvre Tverråbrean, for så å kjøre ned Bukkeholsbrean eller Nedre Illåbrean mot Leirvassbu. Dette er en lang, men flott tur over flotte breer, gjennom band og fjellpassasjer blant mektige fjell og majestetiske tinder.

Skardstinden (2.373 moh) sett fra Ymmelstinden.

Topptur på ski til Galdhøpiggen fra Spiterstulen.

Fra toppvarden på Styggehøe (2.213 moh) har en flott og bratt utsikt ned mot Tverråbrean.

Store Tverråtindan (2.309 moh) sett fra Midtre Tverråtindan (2.302 moh).

En tilbakelagt tur over Midtre Tverråtindan (2.302 moh), med en rappell på vei ned.

Et siste kast med sollys over Styggehøe før solen går ned.

Mange av Jotunheimens breer ligger i Galdhøpiggmassivet. Selv om de ikke er like store som breene rundt Smørstabbtindan og Memeurtindan er de flotte og flere. Svellnosbreen, Tverråbreeen, Styggebreen, Illåbreene, Storjuvbreen og Bukkeholsbreen er alle flotte breer adskilt av tinderekker og gir derfor tilgang til en rekke tindebestigninger. En rekke band knytter disse breene sammen i høyden.

De vanligste måtene å ta seg inn i Galdhøpiggmassivet er normalt fra Leirdalen eller Visdalen. Disse veiene åpner helt eller delvis opp rundt påsketider, og en kan kjøre helt eller delvis inn til Leirvassbu og Spiterstulen. Veien opp til Juvasshytta åpner senere. Med vinterstengte veier inn til Leirvassbu og Spiterstulen er det mulig å ta seg inn fra Bøverdalen og for eksempel opp Storjuvbrean. Dette er breen i Galdhøpiggmassivet som stiger flest høydemeter og en kan ta seg helt inn til foten av tinder som Galdhøpiggen, Skardstinden, Veslepiggen, Storjuvtinden og Ymelstinden.

Utsikt fra Styggehøe mot Tverråbrean i Jotunheimen.

Utsikt fra soveposen til morgendagens start opp klyvepartien til toppen av Ymmelstinden (2.304 moh).

Tinderangling mellom Ymmelstinden og Strojuvtinden på vei mot målet av Galdhøpiggen.

Sørvestryggen opp til toppen av Galdhøpiggen.

Veslepiggen (2.369 moh) med Porten mellom Veslepiggen og Galdhøpiggen, en bratt passasje mellom Styggebreen og Storjuvbrean.

Pionerene i Galdhøpiggmassivet

På slutten av 1920-tallet gikk Arne Næss lengre turer langs rygger og traverser i Jotunheimen. Storjuvtinden og Ymelstinden inne i Galdhøpiggen var på denne tiden topper som fremdeles ikke var besteget. Arne Næss besteg disse toppene for første gang sammen med Morten Hansen, da de drev med det de kalte for tinderangling. Tinderangling ble definert som langvarige turer med tilfeldig rutevalg over egger, fjellrygger og tinderekker.

~ Arne Næss

Keilhaus topp (2.355 moh) har fått sitt navn etter tindebestigeren og pioneren Baltazar Mathias Keilhau, som i 1844 forsøkte seg på en sommerbestigning av Galdhøpiggen. Dårlg vær og snøføyk gjorde at turen måtte avbrytes ved Keilhaus topp, som ligger like under det siste stykket opp mot Galdhøpiggen. Kielhaug gjorde hele to mislykkede forsøk på å bli den første til å nå toppen av Galdhøpiggen.

~ Baltazar Mathias Keilhau

Breene i Jotunheimen

Mange av de flotteste stortoppene i Jotunheimen er omringet av breer. Faktisk er Jotunheimen det fjellområdet i Norge med flest breer. En rekke av Jotunheimens mest populære og flotteste fjelltopper er omringet av breer og mange av de fineste turene i Jotunheimen krever kryssing av bre. Bli med å opplev en rekke av de største og flotteste breene i Jotunheimen.

Les mer

Smørstabbtindan

Smørstabbtindene nord-vest i Jotunheimen danner en flott ryggtravers som går i en hesteskoform rundt Leirbrean. Med breer på alle kanter og en fantastisk utsikt mot Sognefjellet og Hurrungane er denne traversen regnet som en av landets flotteste å gå.

Les mer

Flotte toppturer på ski i Jotunheimen

Toppturer på ski i fjellet er noen av de flotteste og morsomste turene en kan gå. Mange høydemeter med stigning belønnes med morsom nedkjøring og flott utsikt. I Jotunheimen er mulighetene mange og sesongen er lang, ofte til langt ut i juni. Her er et knippe turer som virkelig anbefales!

Les mer