Den er et fantastisk syn, Jostedalsbreen. Med sine nesten 500 kvadratkilometer utbredelse er det den absolutt største breen på fastlandet i Europa. Breen har hele 50 bretunger som bryter seg ned over stupbratte fjellsider og trange daler. I lengde er den hele 6 mil og selve breens høyeste punkt, Høgste Breakulen, er målt til 1.957 moh. Inne på selve breplatået stikker også to 2.000-meter topper opp, Lodalskåpa og Brenibba. I klarvær har disse toppene en utrolig utsikt. Bli med på tur til Jostedalsbreen.
Den langstrakte Jostedalsbreen er et spennende og flott turområde med stupbratte brefall, dramatiske brearmer, dype daler, vidstrakte brekupler og flotte fjell som stikker opp av breisen.
Jostedalsbreen er ikke bare den største breen i landet, men også den største på det europeiske fastlandet med sine 487 kvadratkilometer. Breen har 50 bretunger hvorav 28 av dem er navngitt. De fleste av disse brearmene har dessverre trukket seg kraftig til bake de siste årene.
Jostedalsbreen strekker seg over vel 60 km og det å gå Josten på langs er blitt en svært populær skitur som strekker seg over tre dager. Turen gås stort sett i mai og de fleste velger å starte i nord og gå sydover mot Flatbrehytta og ned til Fjærland. Det er en lang og krevende tur som byr på en helt utrolig utsikt og flotte breopplevelser. Derfor er skituren regnet som en av de flotteste skiturene i landet, om ikke kanksje den aller flotteste.
Flere fjell stikker opp av breisen på Jostedalsbreen og disse er fine utsiktstopper. De to høyeste toppene er Lodalskåpa (2.068 moh) og Brenibba (2.017 moh) som begge ligger nord på Jostedalsbreen, lettest tilgjenglig fra Bødalen og Fåbergstølen. Begge har en utrolig utsikt over Jostedalsbreen, Jotunheimen, Breheimen og Strynefjellene.
Det høyeste punktet på selve breisen er Høgste Breakulen, med sine nesten 1.960 moh. Det er ikke på Jostedalsbreen brekuler vi finner den tykkeste isen, da disse kuplene har sin form etter en underliggende fjellformasjon. Breisen er gjerne tykkest på de vide flatene og i området rundt Kjenndalskruna er det gjort målinger osm tyder på at breisen har en tykkelse opp til hele 600 meter.
En annen flott fjelltopp som stikker opp av Jostedalsbreen er Kjenndalskruna (1.830 moh) som har en utrolig utsikt mot Kjenndalen og Lovatnet som to ganger har vært utsatt for flodbølge etter ras fra Ramnefjellet. Kjenndalskruna bestiges fra breplatået til Jostedalsbreen.
Jostedalsbreen har mange flotte brearmer med både stupbratte brefall og spektakulære isformasjoner. Å vandre på brearmene og utforske dens sprekker og formasjone er morsom fjellsport aktivitet som har økt i popularitet de seneste årene. Tilbudet av brekurs og føringsturer er godt og spesielt er brearmene Nigardsbreen, Flatbreen og Bødalsbreen mye brukt til brevandring. Desverre har mange av Jostedalsbreens brearmer trukket seg mye tilbake de seneste årene og enkelte er i dag lite igjen av i forhold til hvordan de en gang var.
Nasjonalparken Jostedalsbreen ble opprettet i 1991 og har et samlet areal på 1.351 kvadratkilometer. I tillegg er området rundt Nigardsbreen regulert som naturreservat .
Flere varder er bygget langs brekanten av Jostedalsbreen. Vardene er bygget med den hensikt å vise vei til trygge nedstigningspunkter fra Jostedalsbreen. Før disse vardene ble bygget kunne det være vanskelig og farefult å ta seg ned fra breene. Særlig i dårlig sikt kunne en havne feil og havne ut i stupbratt terreng.
Flere hytter er oppført rundt Jostedalsbreen. Den orginale Flatbrehytta ble oppført i 1954 ved Flatbreen på 950 moh. I dag er en privat selvbetjent hytte reist ved siden av den orginale, denne stod ferdig i 1964. Turen opp til Flatbrehytta er en fin dagstur i seg selv og fra hytten er det fin utsikt over Supphelledalen og Fjærlandsfjorden. Hytten benyttes først og fremst til brekurs i tillegg til at mange er innom for å kjøpe seg en brus etter Josten på langs.
Fra Jostedalen kan en gå opp til Steinmannen (1.633 moh), et fjell ved foten av Jostedalsbbeen like sør for brearmen Nigardsbreen. Ved toppen ligger to hytter som benyttes av Røde Kors og NVE til bremålinger. Herfra kan en gå videre opp til Høgste Breakulen (1.957 moh) på en rute uten sprekker.
Jostedalsbreen
Den største isbreen på fastlands Europa
Hytter rundt Jostedalsbreen
Pionerene på Jostedalsbreen
Den første kjente turen over Jostedalsbreen på langs med ski på beina ble gått av Ola Bøyasva i 1788.
~ Ola Bøyasva
I 1898 skulle Bergenseren og sakføreren Kristian Bing, en mann som dyrket fjellsporten og tilbragte mye tid på Jostedalsbreen, gå Jostedalsbreen på langs til fots sammen med Per Grønfur og Absalon Hjelle. Deres første forsøk på å gå Jostedalsbreen på langs ble mislykket. De startet i sør og skulle gå breen nordover, men måtte avbryte da de møtte tykk tåke og de ble stående ovenfor et stup de ikke klarte å finne ut av. De ble tvunget til å snu ved det som i dag har fått navnet Bings gryte. I sitt neste forsøk, samme år, startet de fra nord og gikk opp brefallet Småttene. 47 timer brukte han til Fjærland og på breens smaleste passasje, fikk han igjen oppleve de spesielle snøformasjonene som stoppet han på det forrige forsøket. Denne gangen klarte de å forsere Bings gryte og ble de første kjente som gikk Jostedalsbreen på langs til fots.
~ Kristian Bing
Turer på Jostedalsbreen
I den innerste delen av den idylliske Jostedalen finner vi Nigardsbreen, en av de mange brearmene til Jostedalsbreen. Brearmen er en av Jostedalsbreens lengste og innbyr til flotte turer på…
Les mer
Bødalsbreen er en brearm av Jostedalsbreen, som ligger innerst i Bødalen – ikke langt fra Loen i Stryn. Brearmen har et større blåis område nederst og et større snødekt område…
Les mer