Hardangervidda

Nord-Europas største høyfjellsplatå

Hardangervidden er et langt, flatt og vidstrakt fjellplatå der det kan være nok så værhardt vinterstid. Området er svært og strekker seg fra Haukeli og Setesdalsheiene i sør til Skarvheimen og Golsfjellet i nord. Detter er Nord-Europas største høyfjellsplatå og byr på mange turmuligheter, spesielt for dem som er glad i gå fra hytte til hytte enten på ski eller til fots. Påskeskitur på vidda eller skitur over Hardangerjøkulen er noen klassikere Hardangervidda har å by på.

Hardangervidda er Nord-Europas største høyfjellsplatå og ligger stort sett rundt 1.100- 1.200 moh. Det sier seg selv at viddelandskapet er nok så flatt, men noe mer kupperte områder finnes i den vestlige og nordlige delen.

Hardangerjøkulen er et av de største landemerkene på Hardangervidda. Breen er landets sjette største og har en formidabel utsikt fra toppen. Det å gå den 25 km lange Jøkulrunden er blitt en av de store vårski klassikerne. Hardangerjøkulen har det høyeste punktet på Hardangervidda (1.862 moh).

Det finnes et stort utvalg av betjente, selvbetjente og ubetjente hytter på Hardangervidda. På bakgrunn av alle hyttene er det et stort nettverk av merkede ruter på Hardangervidda og Den Norske Turistforening har merket over 700 km. Et slikt rutenett danner grunnlag for utallige turmuligheter.

Hardangervidda på langs er en klassiker både til fots og på ski. Det finnes mange rutevalg, men klassikeren er å starte på Finse for å gå mot solen til Haukeliseter. På veien overnatter en på Kjeldebu, Sandhaug, Litlos og Hellevassbu.

Baksafjellet har en utrolig utsikt, her mot Hardangervidda. I det fjerne ser vi Hårteigen.

Haukeliseter er en av DNTs største turisthytter og markerer slutten på Hardangervidda i sør.

Rembesdalskåka er en brearm av Hardangerjøkulen og har en helt spektakulær beliggenhet.

Flott turterreng vel oppe på vidden med utsikt inn i den vakre Skytjedalen.

Tuva Turisthytte er et fint utgangspunkt for turer inn på Hardangervidda.

Hallingskarvet er et dominerende landemerke nord på Hardangervidda.

Den østlige delen av Hardangervidda har virkelig langstrakt viddelandskap. Her er utsikt mot Ustetind.

Lofthus i Sørfjorden. Fra Hardangervidda platået renner noen spektakulære fossefall; Bjørnabykset og Skrikjo.

Selv om Hardangervidda hovedsaklig er preget av å være et flatt viddelandskap finnes en hel del nuter og topper som gir flott utsikt. Det mest kupperte området ligger som sagt i vest.

Hårteigen (1.690 moh) er et lett gjenkjennelig landemerke på Hardangervidda med sin flosshatt-lignende figur. Selv om toppen ser vanskelig ut å bestige er det fult mulig for vanlige fotturister fra Torehytten.

På Hardangervidda finner en også flotte fjell egnet for toppturer på ski. Toppene rundt Haukeli og Røldal er mest populære grunnet sin enkle tilgjenglighet. Store Nup (1.661 moh) er en populær skitopp på Nupsfonnmassivet på Hardangervidda, som er lett tilgjenglig fra Haukeliseter. I samme massivet ligger toppen Sandfloegga (1.719 moh). Toppen er Hardangerviddas høyeste isfrie punkt og et fint turmål på ski.

I øst er Hardangervidda mere flatt og det landskapet folk flest kanskje forbinder med Hardangervidda. Selv her finner en noen flotte nuter og topper med enorm utsikt. Ustetind (1.376 moh) er en slik topp, lett tilgjenglig fra Ustaoset og Geilo.

Uansett hvor en befinner seg på vidden er det uungåelig å legge merke til Gaustadtoppen (1.882 moh). Dette er den toppen i Norge som gir videst utsikt. Den er ikke en del av Hardangervidda, men er et godt referansepunkt og markerer hvor Hardangervidda slutter i sør. Fra toppen har en fantastisk utsikt over hele Hardangervidda.

Hardangervidda byr også på mye dramatikk! Helt i vest stuper det høytliggende høyfjellsplatået bratt ned i fjorden. Øktarnuten ved Eidfjord er et fantastisk utsikspunkt der en kann oppleve dette fantastiske landskapet.

Vinterstid er også Hardangervidda noe av det nærmeste en kommer noe som kan sammenlignes med polare strøk i Sør-Norge. Det flate islandskapet er blitt brukt av mang en polfarer til treningsturer. Selv holdt Roald Amundsen på å miste livet under en treningstur over Hardangervidda da de ble overasket av uvær. Det flate viddelandskapet gir ingen ly for sterk vind og med snøfokk kan det fort bli umulig å orientere seg visuelt i landskapet. Turer på Hardangervidda er derfor ikke til å spøke med og krever at en er godt forberedt og har med seg nødvendig utstyr, selv på korte turer.