Hardangerjøkulen

Den store isbreen nord på Hardangervidda

Helt nord på Hardangervidda ligger den sirkel- og kuleformede isbreen Hardangerjøkulen. Det er den sjette største isbreen i Norge og det høyeste punktet stikker opp av breen på 1.861 moh. Breen har flere flotte brearmer og Hardangerjøkulen utgjør sammen med områdene rundt et kjempe flott turområde. Fra toppen er det et flott skue, særlig over Hardangervidda og mot Hallingskarvet.

Hardangerjøkulen er et landemerke som sees fra store deler av Hardangervidda og Skarvheimen. Det er landets sjette største isbre med 10 brearmer, hvorav Rembesdalsskåka er det største brefallet med sitt utspring mot vest. Det er relativt lett å ta seg opp på breen. I tillegg til brearmene er det vanlig å ta seg opp via fjellene som skiller brearmene fra hverandre.

Hardangerjøkulen bærer navnet sitt med det rette. Breen er en sirkelformet platåbre og når en befinner seg oppå selve breplatået har en følelsen av at en er oppå en svær, jevn-formet kul. Under isen er det derimot mer kupert. Det ble i 2010 gjort nye radarmålinger oppå breplatået, som viser at terrenget under isen er mer kupert enn hva en trodde tidligere. Breen har sin største tykkelse på 380 meter i den øvre delen av Rembedalskåka.

Hardangerjøkulen stikker opp av tåkehavet, her sett fra Vosseskavlen.

Rembesdalskåka med Demmevasshytta.

Søre Kongsnuten og Blåisen på Hardangerjøkulen sett på vei opp mot Jøkulhytta.

Hardangerjøkulen stikker opp av tåkehavet, her sett fra Vosseskavlen.

Brearmen Middalen med Bukkaskinshjallane bak.

Jøkulhytta ovenfor blåisen på Hardangerjøkulen med utsikt mot Hallingskarvet.

Toppen av Hardangerjøkulen (1.863 moh).

Det finnes flere flotte turer knyttet til Hardangerjøkulen. Vinterstid er det særlig populært med skiturer opp på breplatået.

Turen til Jøkulhytta fra Finse er den mest populære turen på Hardangerjøkulen. Jøkulhytta er en liten sikringsbu som står oppe på et skjær på selve platået av Hardangerjøkulen. Hytten står ulåst og mange har dette som turmål. På nasjonaldagen er det i tillegg et tradisjonsrikt 17. mai tog av folk som spenner fast skiene for å gå opp hit.

Jøkulrunden er en lengre rundtur og selve vårklassikeren på Hardangerjøkulen. Dette er en kvistet løype som går fra Finse opp til Jøkulhytta og videre opp til det høyeste punktet på breen. Derfra går en i en bue over breplatået mot brefallene som strekker seg ned mot Dyrahaugane for så å følge skisporet fra Hallingskeid over Finsevatnet tilbake til Finse.

En tur som ikke er like mye gått og som er mer krevende er å krysse Hardangerjøkulen fra nord til sør, der er en starter på Finse og følger den vanlige ruten opp til Jøkulhytten. Herfra krysser en breplatået over til brefallet Vestra Leirabottsskåka, for så å kjøre ned her og gå siste stykket mot Kjeldebu. Turen er krevende og krever breutstyr og kunnskap om ferdsel på bre, da brearmen har flere store og dype sprekker.

Hardangerjøkulen rundt er en flott skitur som går rundt hele Hardangerjøkulen. Turen kan for eksempel starte på Finse eller fra riksveien over Hardangerjøkulen og Kjeldebu. Fra Finse går en sørvestover mot den spektakulære Demmevasshytta, som ligger helt innpå den flott brearmen Rembesdalskåka. Eventuelt kan en gå til Rebesdalseter om forholdene gjør det vanskelig å nå Demmevasshytta. Fra Demmevass fortsetter en turen videre sørøstover mot Kjeldebu. Siste etappen er et lengre stykke Fra Kjeldebu tilbake til Finse, rundt Helveteshorga.

Hardangerjøkulen er et imponerende syn sett fra luften. Her sett fra sør.

Den vestlige ryggen av Hallingskarvet har flott utsikt mot Hardangerjøkulen.

Utsikt mot Simafjorden og Hardangerjøkulen fra Øktarnuten i Eidfjord.

Appelsinhytta markerer oppstigningen mot Hardangerjøkulen langs Middalen og er et populært pausestopp.

Det er kvistet løype over selve Hardangerjøkulen. Over breen er det nok så flatt.

Mange velger å ta en rast på Jøkulhytta (1.780 moh) før de fortsetter på Jøkulrunden eller renner ned igjen til Finse.

Langs kvistet løype over Hardangerjøkulen.

En flott og populær tur sent på våren er turen fra Finse over Hardangerjøkulen til Demmevasshytta for så å fortsette ned fjellsidene til den flotte Simadalen i Hardanger.

Om sommeren er det populært med turer på Blåisen, et flott brefall mellom Nordre og Søre Kongsnuten. Det arrangeres brekurs og føringsturer fra både Finse og på Demmevasshytta.

Av hyttene som er oppført rundt Hardangerjørkulen er den betjente Finsehytta den desidert største og mest besøkte. Kjeldebu og Rembesdalseter er begge selvbetjente hytter, mens Demmevasshytta er den mest særegne med sin beliggenhet på en fjellhylle over Rembesdalskåka.

Demmevasshytta var før krigsårene en svært populær turisthytte. Hardangerjøkulen ble et populært turmål i forbindelse med åpningen av Bergensbanen i 1909. Demmevasshytta fikk stadig flere besøkende og var på en tid blant Den Norske Turistforenings mest besøkte hytter. Under krigen ble hytten ramponert og stengt. Etter krigen ble hytten restaurert og overtatt av Bregruppen i Den Norske Turistforening.

En annen historie er hvordan Tyskerne under krigsårene prøve å anlegge en flyplass på breplatået ved hjelp av å spre sagflis for å få en fast landingsbane. Det første flyet som landet på flyplassen havarerte da det havnet i en bresprekk ved avgang, noe som førte til at prosjektet ble avsluttet.

Vestra Leirebottsskåka, den sørligste brearmen til Hardangerjøkulen

Den østlige siden av Hardangerjøkulen sett fra Finnsberg (1.487 moh). Fjellpasset midt i bildet utgjør siste del av ruten mellom Kjeldebu/Krækkja og Finse.