Hallingskarvet

Den langstrakte fjellryggen i Skarvheimen

Den lange og karakteristiske fjellryggen som strekker seg fra Geilo og vestover mot Finse er synlig fra mange fjelltopper og breetopper i Sør-Norge. Fjellryggen Hallingskarvet strekker seg hele 35 km og byr på helt spesielle turopplevelse ofte i mye vind. En skarv er et nakent fjell, og denne følelsen får en virkelig når en kommer seg opp på ryggen. Her er det vinterstid hvitt og flatt, men også en fantastisk utsikt

I desember 2006 opprettes nasjonalparken Hallingskarvet som dekker et område på 450 km2. Nasjonalparken er opprettet rundt den 35 km lange fjellryggen med samme navnet og ligger i fjellområdet mellom Finse og Jotunheimen, som i senere tid har fått navnet Skarvheimen.

Ordet skarv betyr nakent fjell, noe som er en passende beskrivelse av Hallingskarvet. Selve ryggen til Hallingskarvet fremstår nok så nakent bestående for det meste av ur. Den lange fjellryggen med de 2-300 meter bratte stupene er et landemerke og godt synlig fra mange fjell i Sør-Norge, da ryggen av Hallingskarvet har flere av de høyeste toppene sør for Jotunheimen.

Gjennom Skarvheimen går vannskillet mellom øst og vest. Det er et krevende område værmessig og særlig Hallingskarvet har en tendens til å samle skyer og ligger utsatt til for kraftig vind. Hallingskarvet fjellvegger og stup har en effekt på vinden som gjør at den presses mot veggen og tiltar i styrke. Lengre turer over ryggen krever derfor godt og stabilt vær.

Den vestlige delen av Hallingskarvet ligger i Ulvik og Hordaland, mens størsteparten og den østlige delen ligger i Hol og Buskerud. Den vestlige delen av fjellryggen er mer kuppert, mens den østlige delen - særlig øst for Folarskardet - er mindre kuppert, med lange mindre kuperte strekk.

Den 35 km lange fjellryggen Hallingskarvet sett fra sør.

Prestholtseter ved foten av Hallingskarvet.

Prestholtskardet og ryggen av Hallingskarvet opp til Prestholtskarvet (1.859 moh).

Lordehytta fra 1880 i Folarskardet 1.620 moh.

Utsikt mot Kyrkjedøri og Kyrkjedørsnuten med Hardangerjøkulen i bakgrunnen. Her sett fra toppen av Blåbergi.

Den østlige delen av fjellryggen Hallingskarvet sett fra Folarskardnuten.

En vinterkveld ved Hallingskarvet.

Folarskardnuten (1.933 moh) er den høyeste toppen langs Hallingskarvet og også det høyeste fjellet i Norge sør for Jotunheimen.

Hallingskarvet er et svært populært område for turer i alle årstider og utgangspunktene er ofte Finse, Haugastøl, Ustaoset, Geilo i sør, samt Raggsteindalen og Geiterygghytta i nord. Vinterstid er Hallingskarvet et utmerket område for fjellskiturer enten en ønsker å gå inn til fjellryggen, krysse den eller bestige noen av toppene langs ryggen.

De mest vanlige passasjene for å krysse ryggen er Kyrkjedøri i vest, en mye brukt passasje mellom Raggsteindalen eller Geiterygghytta nord for ryggen og Finse sør for ryggen. En annen mye brukt passasje er Folarskardet, som deler Hallingskarvet nesten midt på ryggen. Dette er en mye brukt passasje mellom Haugastøl og Raggsteindalen. Det er i Folarskardet at vi finner Lordehytta.

Hallingskarvet har flere av de høyeste toppene i Norge sør for Jotunheimen, noe som gjøre Hallingskarvet til et flott topptur område. Den høyeste toppen på ryggen er Folarskardnuten (1.933 moh), som ligger like vest for Folarskardet. Toppen har noe lang anmarsj og vinterstid kan det derfor være en noe krevende tur, da det også går bratt opp fra Folarskardet. Toppen bestiges lettest fra Haugastøl eller Raggsteindalen.

Prestholtskarvet (1.859 moh) er det høyeste punktet helt øst på fjellryggen og er en svært populær tur både sommer og vinter fra Geilo og Ustaoset via Prestholtskardet.

Også øst for Folarskardet finner vi en topp over 1.900m (1.905), som ikke er navngitt. Denne er enkel å bestige fra Folarskardet.

Hallingskarvet og Hardangerjøkulen.

Den lange fjellryggen egner seg utmerket for kortere ekspedisjoner over ryggen. Skarverennet er et populært renn som hvert år går fra Finse til Haugastøl langs Hallingskarvet. Turen er vesentlig flottere å legge over selve ryggen. Å gå hele Hallingskarvet på langs fra Finse til Geilo er en flott tur som normalt deles opp over to dager med en overnatting i telt i Folarskardet. Alternativt kan en klare å gå hele turen på en dag med lettere oppakning og svært god og stabil værmelding. Turen kan eventuelt avbrytes underveis. Den vestlige delen av ryggen er den mest kuperte og krevende delen.

Alternativt kan en gå halve Hallingskarvet på langs fra Raggsteindalen eller Haugastøl via Folarskardet til Geilo. Hallingskarvet på langs er en flott tur over flere av de høyeste fjellene sør for Jotunheimen. Den har en enorm utsikt sør over Hardangervidda, mot Hardangerjøkulen i vest og Jotunheimen i nord.

Hallingskarvet er også et yndet område for fjellklatrere og er preget av mye klatrehistorie. Fjellryggen har stup på opp mot 250 høydemeter som egner seg for klatring over flere taulengder. Særlig er området mellom Prestholtseter og vestover mot klatrehytta Skarveredet mye benyttet.

Det var klatreren og filosofen Arne Ness som på slutten av 1930-tallet fikk bygget en liten hytte på en fjellhylle 150 høydemeter over Tvergastein, like vest for Folarskardet. Hytten fikk navnet Skarveredet og ligger 1.700 meter over havet med en flott utsikt utover Hardangervidda. Hytten er senere blitt restaurert av medlemmer i Geilo Klatreklubb etter at den opprinnelige blåste ned tidlig på 1990-tallet.