Folgefonnhalvøya er på mange måter unik. Halvøyen er avgrenset av de tre fjordene Hardangerfjørden i vest, Sørfjorden i øst og Åkrafjorden i sør. Halvøyen er kun landfast på det 35 km lange strekket mellom Fjæra innerst i Åkrafjorden og Odda innerst i Sørfjorden. Det er på denne halvøyen vi finner de tre brekulene, som til sammen utgjør Folgefonna.

Den sørligste delen av Folgefonna, Søndre Folgefonna, utgjør den største delen av de tre breene etterfulgt av Nordre- og Midtre Folgefonna. Noen av Folgefonnas brearmer strekker seg under 700 moh, som Buarbreen i øst og Bondhusbreen i vest. Mesteparten av isdekket ligger på en høyde mellom 1.400 moh og breens høyeste punkt på 1.662 moh. Dette er et punkt på Søndre Folgefonna, like sør øst for Fonnabu.

Fra Folgefonna stuper bratt ned mot Sørfjorden i øst. På andre siden av fjorden ser en langt inn på Hardangervidda og særlig Hårteigen skiller seg ut. I vest er landskapet preget av de alpine tindene til Rosendalsalpene, samt kystlandskapet som strekker seg ut mot havet.

Folgefonna betyr den gjemte fonna. Navnet er jo egentlig lite passende, da Folgefonna er et kjent landemerke i Hordaland, som sees fra en stor del av fylket. Selv fra byfjellene i Bergen kan en se den hvite kappen til Folgefonna.

Det er bygget flere hytter tett inn på selve breen Folgefonna, som gjør at en kan overnatte tett på breen og gå turer over breen uten å måtte bære med seg kokeutstyr og telt.

Helt nord på Sørfonna stikker et skjær opp av breisen. Her er det reist en selvbetjent turisthytte – Holmaskjærbu. Hytten er lettest tilgjengelig fra Tokheim ved Sørfjorden og har spesielt flott utsikt mot Hardangervidda, der særlig Hårteigen er lett gjenkjennelig.

6,5 km sør-vest over på breen finner vi Fonnabu. Turen fra Bondhusdalen opp til Fonnabu enten via merket sti eller som bretur opp Bondhusbreen er en spesielt flott tur. Følger en stien passerer en også Breidablikk på veien.

Helt i sør-øst av Folgefonna ligger Sauabrehytten en hytte med spesielt flott utsikt til breen og ned i Sandvikedalen. Bergstø ved E134 eller Espeland ved E13 er greie utgangspunkt for tur inn til Sauabrehytten. Legg gjerne turen innom Sauanuten (1.408 moh) på veien.

Helt nord på Folgefonna ligger Folgefonna sommerskisenter. Det er bygget vei fra Jondal og helt opp til brekanten, som gjør adkomsten til Folgefonna svært enkel. Området er kjent for sine enorme snømengder og på våren florerer ofte spektakulære bilder fra snøryddingen opp til sommerskisenteret både i nyheter og på sosiale media.

Veien opp til sommerskisenteret gjør at en sparer mange høydemetre når en skal ta seg opp til breen og skisenteret er derfor blitt det perfekte startpunktet for turen Folgefonna på langs.

Det finnes mange varianter for kryssing av Folgefonna på både langs og tvers. Stien fra Tokheim til Holmaskjer videre til Fonnabu og ned i Jondalen er en populær variant. Byggingen av Sauabrehytten i sør-øst har gjort at mange velger å avslutte turen Folgefonna på langs i øst, mens andre velger å ende opp i vakre Rosendal. Her kan turen legges over den luftige Bjørndalstraversen.

Folgefonna har mange flotte brefall som er enten er flotte som tur mål for å betrakte eller gå bretur på selve isen.

Buarbreen er kanskje den mest spektakulære brearmen med sitt bratte brefall ned i vest. Reinanuten (1.296 moh) er en flott topp ved brearmen  og er en fin tur fra Jordal sør for Odda. Buarbreen var et av våre første og største turistmål på 1800-tallet og spesielt briter kom til Hardanger og Sørfjorden for å oppleve Buarbreen og annen spektakulær norsk natur.

I vest finner en brearmen Bondhusbreen, som strekkes seg ned mot den vakre og idylliske Bondhusdalen. Breen benyttes mye til brevandring i forbindelse med besøk på Fonnabu og turen fra Bondhusdalen opp brefallet til Fonnabu er litt av et eventyr.

I sør ligger brefallet Botnabreen, en brearm med flott blåis som strekker seg vestover. Grunnet anleggsveien inn til brearmen er det enkelt å ta seg inn til Botnabreen, som er svært fin for blåisvandring.

Fra Folgefonna er de alpine tindene i vest svært godt synlig. Dette er tinder som ofte blir omtalt som Rosendalalpene, da de ligger i nærheten av den vesle bygda Rosendal. Melderskin er den lettest gjenkjennelige toppen og er en svært flott tur fra nettopp Rosendal. Bjørndalstindene og Gyrastolen er andre topper, som krever sikring på siste biten. Spesielt kjent og luftig er Bjørndalstraversen. Vinterstid er mange av toppene som utgjør Rosendalsalpene flotte toppturer med ski.

Den som ønsker en lengre og spektakulær skitur er Folgefonnhalvøya på langs en utfordring. Da starter en ved Utne i nord og følger fjellrekken med de flotte stupene ned i Sørfjorden sørover til en møter på Folgefonna. Her kan en ta seg over breen mot for eksempel Sauabrehytta eller Rosendal.

Det gamle sagnet om Folgefonna levner ingen tvil – breen oppstod som en straff for et bygdefolk fra hele syv prestegjeld som levde der breen ligger i dag. Straffen kom som en følge av at bygdefolket levde et svært så syndig liv og mens bygdefolket var i gudstjeneste kom det bråe snøfallet som tok livet av dem alle. Unntaket var en jente, som var hjemme og lagde middag til husherren. Hun klarte å komme seg i sikkerhet og hennes etterfølgere lever den dag i dag.

Folgefonna har vært viktig for folket som har bodd i bygdene rundt Folgefonnahalvøyen. Båtturen rundt halvøyen fra vest til øst var lang og det var derfor flere viktige ferdselsveier over breen. Mye brukt var veien mellom Tokheim og Mauranger. Denne veien ble også mye benyttet av turister som begynte å komme på slutten av 1800-tallet for å oppleve breen og mektig norsk natur.