Tuftebreen er en av Jostedalsbreens mange brearmer og strekker seg ut på den østlige siden mot Jostedalen. Breen er svært godt egnet for breturer og det kan være en utfordring å ta seg forbi den midterste og mest oppsprukne delen av breen. Her finner en spennende isformasjoner, dype sprekker, høye istårn og høye vegger av is som må klatres og forseres om en skal ta seg gjennom denne delen av breen.
Vi befinner oss i Jostedalen, på østsiden av Jostedalsbreen. Den mest kjente og mest besøkte brearmen i dette området er Nigardsbreen. Sør for Nigardsbreen, fraskilt av fjellet Stinmannen (1.633 moh), finner en brearmen Tuftebreen. Brearmen nåes med utgangspunkt fra Bergset i Krundalen. Her tar en seg opp langs sti til Tufteskaret og går videre inn til brefronten.
Den nedre delen av breen er enklere å bevege seg i, med lengdesprekker av den snillere varianten. Lengre opp i den midtre delen av breen er et mer krevende område med oppsprekking i de fleste retninger.
Dersom en skal ta seg opp hele brefallet er denne delen av breen til dels tidkrevende å passere da en må klatre og forsere flere krevende sprekker og isvegger. Her er mange flotte isformasjoner og flere imponerende istårn. Disse veggene og istårnene skal en være oppmerksom på at ikke er helt uten fare, da det forekommer ras av isblokker. En må se forholdene an for hvor det best er egnet å ta seg gjennom dette partiet, men yttersidene vil nok være det enklsete og da gjerne innersvingen.
Brearmen strekker seg opp mot Høgste Breakulen (1.957 moh). Den er omgitt av stupbratte fjellsider hvor en skal være oppmerksom på steinspang og snøras.
På nordsiden av brearmen, over den stupbratte fjellveggen, ligger fjellet Steinmannen (1.633 mot). Dersom en tar seg opp brefallet vil en kunne bestige Steinmannen hvor det står noen hytter som fungerer som målestasjon for NVE og nødbuer. En kan også ta seg opp til Jostedalsbreens høyeste punkt på breisen, Høgste Breakulen.
En annen flott, men svært lang og krevende tur er Krundalen rundt. En tar seg da opp Tuftebreen, mot Høgste Breakulen, vender sørover, hvor en passerer Bergsetbreen, tar seg ned Vetledalsbreen til sti over Tverranibba og Røykjedalen.
En krevende to-dagers-tur er å ta seg opp Nigardsbreen til Steinmannen hvor en overnatter under åpen himmel, for så å ta seg ned Tuftebreen den påfølgende dagen. Også Nigardsbreen har krevende og oppsprukne partier i den øvre delen, på lik linje med Tuftebreen. For å unngå å ta seg gjennom dette partiet kan en like før ta seg av breen og følge fjellryggen opp mot Steinmannen.
Steinmannen kan også nås ved å fortsette på stien fra Bergset opp til Tufteskardet. Ved å følge stien opp på fjellryggen får en utrolig flott utsikt mot Tuftebreen og dette er en fin tur for dem uten breerfaring, da en kan gjøre hele turen uten å måtte benytte breutstyr.
Vi besøker Tuftebreen på høsten når den første snøen har begynt å legge seg. Målet er å ta seg opp så langt vi kommer gjennom den krevende breisen i den midtre delen. Her må vi bevege oss på løpende sikringer vi flere steder må forsere og klatre bratte isvegger. Det er en svært flott og spennende bretur hvor en bør ha med to isøkser. Vi tar oss opp til 1.215 moh hvor vi velger å snu og ta oss ned igjen samme vei. Snøen som har lagt seg i fjellet raser ned langs de bratte fjellsidene som omringer breen. Vi innser at vi må komme tilbake en lys sommerdag med mindre snømengder dersom vi skal ta oss opp hele brefallet.
Tuftebreen har som de fleste andre breer i området trukket seg tilbake de seneste årene. På 1700-tallet derimot strakk Tuftebreen seg helt ned i Krunedalen mot Bergset.