Glittertindens nordside har overhengende skavler og loddrette stup ned i Glitterbotn. Her i Glittertindens bakgård finner vi mange spennende topper og en av de mest sentrale er Trollsteinrundhøe. Dette er en topp som er enkel å bestige på ski - med en spennende utsikt over et alpint fjellandskap med Grotbrean, fjellryggen Trollsteineggje og ikke minst de bratte stupene opp mot Glittertinden.

Glittertindmassivet kan være av den litt krevende sorten vinterstid på grunn av lang anmarsj. Glitterheim er gjerne det enkleste utgangspunktet for turer inn i massivet, men det betinger at hytten er åpen og at det går beltebiltransport inn Veodalen. Om ikke er Visdalen i vest et alternativ, men anmarsjen blir fort litt lenger og med flere høydemeter.

Glittertindmassivet ligger i den østlige delen av Jotunheimen og dette er ofte en tørrere del av Jotunheimen enn den vestlige med mindre nedbør og snø. Samtidig er fjellene her ofte avrundede i formen som gjør at ryggene ofte er avblåste. Det fikk vi merke da vi tok toppturskiene fatt for å bestige topper i Glittertindens bakgård, rundt Glitterbotn.

Med utgangspunkt fra Visdalssætern ytterst i Visdalen var planen å ta seg opp over Gokkeroksle mot Trollsteinhøe for så å følge toppene Gråhøe, Svartholshøe og Trollsteinrundhøe til Droningje og Trollsteineggje. Det skulle raskt vise seg da vi kom opp på Gokkeroksle at planen måtte legges om dersom vi skulle få stått noe på ski i det heletatt. De runde ryggene var steinete og avblåst.

Den nye planen bestod da i å ta seg over Smiugjelholet og opp på ryggen til Trollsteinrundhøe for så å bestige toppen 2.170 moh. Snøen i siden opp mot ryggen var helt utmerket og ville gi fin skikjøring ned igjen. Ryggen videre mot toppen har nok så slak helning, men en klarer å holde en sammenhengende linje fra toppen uten å måtte stake.

Trollsteinrundhøe (2.170 moh) sett fra Smiugjelholet.

Toppvarden på Trollsteinrundhøe (2.170 moh).

Fra Glittertindmassivet har en flott utsikt mot Galdhøpiggen og Veslepiggen.

Trollsteinrundhøe sett fra Trollsteinkvelven.

Trollsteinrundhøe er en fin topp å besøke mye på grunn av sin sentrale beliggenhet midt i Glittertindmassivet og Glitterbotn. I det en kommer opp på ryggen av Trollsteinrundhøe åpner det seg opp et dramatisk og alpint landskap med breer, fjellrygger med stupratte fjellsider, egger og ikke minst dronningen i fjellmassivet, selveste Glittertinden (2.357 moh).

Glitterbotn er en av de største og ikke minst flotteste botnene i Jotunheimen. Det som ellers kanskje betraktes som et litt kjedelig fjellmassiv har en gjemt og spennende bakgård. Fra toppen av Trollsteinrundhøe har en utsikt til alle 2.000-meter toppene i Glittertindmassivet nord for Glittertinden. I tillegg er det flott utsikt mot mange av toppene i Galdhøpiggmassivet og særlig Galdhøpiggen selv.

Trollsteinrundhøe er enkel topp å bestige uten noen vanskeligheter. Den er aldri eksponert, men toppen har bratte stup mot øst og Trollsteintjønne. Grotbrean folder seg rundt foten av Trollsteinrundhøe i sør. Den vakreste utsikten har en sør over ryggen til Trollsteineggje (2.300 moh) og inn i den 300 meter loddrette nordveggen til Glittertinden. Trollsteineggje er en fjellrygg som deler Grotbrean i en vestlig og østlig del. Som et resultat av bresmeltingen kan en nå bevege seg mellom Trollsteinrundhøe og fjellryggen uten å måtte tre inn på breen. Glittertindens nordvegg folder seg i en bue rundt Grotbrean mot de to Glitteroksene i vest og øst, kun brutt opp av et flott brefall mellom Austre Glittertindoksle og Glittertinden. Brefallet har sprekker men kan forseres for å bestige Glittertinden direkte fra Glitterbotn.

Utsikt fra ryggen opp mot Trollsteinrundhøe mot Grotbrean, Trollsteineggje og Glittertinden.

Brefallet som skiller Austre Glittertindoksle og Glittertinden.

Austre Glittertindoksle (2.260 moh) sett fra Trollsteinrundhøe (2.170 moh).

Vestre Glittertindoksle sett fra Trollsteinrundhøe.

Fra Trollsteinrundhøe kan en gå videre nor mot Svartholshøe, Gråhøe og Trollsteinhøe.

Glittertinden (2.457 moh) med sine nordvendte stup ned mot Grotbrean.

Glitterrundhøe er definitivt en topp som er verdt å bestige i seg selv, særlig vinterstid - da det tydeligvis en av toppene som er mest snøsikker med en rygg som har mye snø på sidene og i tillegg byr på fin skikjøring ned i Simugjelholet. Samtidig blir det en betraktelig kortere tur om en starter lenger turen lenger inn i Visdalen, gjerne fra Bleikstulen eller Smiugjelsøygarden.

Ned fikk vi en lang og flott nedkjøring i fine forhold, men måtte stake oss over en lengre flate i Smiugjelsholet, før nedkjøringen fortsetter slakt rundt Gokkeroksle og inn i Gokkerdalen og så gjennom litt morsom skogskjøring tilbake til utgangspunktet - Visdalssætren. Turen egner seg også fint på fjellski.