Det er få klarværsdager i Hurrungane, men denne helgen skal vise seg fra sin aller beste side. Sjelden har det vært varmere i Jotunheimen i midten av oktober. Uten en sky på himmelen setter vi kursen fra Turtagrø mot toppene midt i Hurrungane. Fra Dyrhaugstindane venter praktfull utsikt over majestetiske Store Skagestølstind og resten av de ville fjellene i vestre delen av Jotunheimen.
Det er midt i oktober og den første snøen har begynt å legge seg på toppene i Jotunheimen. Denne gangen drar vi til Hurrungane for å utforske noen av de villeste fjellene vi har her i landet. Hele 24 topper er over 2.000 meter og på grunn av den alpine utformingen er Hurrungane et eldorado for klatresport interesserte.
Hurrungane ligger helt vest i Jotunheimen. For å få et best mulig glimt av området og fjellene i Hurrungane legger vi turen til midten av fjellområdet. Fra Turtagrø legger vi avgårde opp den lange Dyrhaugsryggen mot Dyrhaugstindane. Vi følger stien og skiltingen mot Nedre Dyrhaug. Fra varden på Nedre Dyrhaug tar vi av opp over fjellsiden mot Øvre Dyrhaug. Her ligger to vann og er en fin plass for en kort pause før vi fortsetter oppover Dyrhaugsryggen. Her er mye stein og terrenget er noe mer slitsomt og bratt å gå i.
På vår vei oppover mot toppen har vi utsikt over Jostedalsbreen med Lodalskåpa som stikker opp i det fjerne i nord. I nord øst ligger Fannaråken, et annet godt besøkt fjell med Norges høyestliggende overnattingsplass. Når vi passerer 2.000 høydemeter snevrer ryggen inn og vi får enda mer utsikt. Fra toppen av Dyrhaugsryggen går det bratt stup ned mot Skagestølsbreen. Herfra ser vi også toppen av Dyrhaugstindane ligge på rekke og rad. Det er ikke til å unngå å bli fascinert av toppen som raver høyest av dem alle på andre siden av Skagastølsbotn. Store Skagestølstind fremstår som majestetisk og vi blir fort sittende en stund ved kanten av stupene for å nyte utsikten.
Rett før den smale ryggtraversen starter, på ca 2100 meter, ligger en varde. Her får en også nye utsikten vestover og en annen fascinerende kjent skitopp kommer til synet - Store Ringstind, liggende mellom Soleibotntindane og Austanbotntindane.
Fra varden på fortoppen går en litt luftig travers mot luftige topper, en tur som innebærer bratte fjellsider på begge sider og krever noe klyving. Idag er det i tillegg svært isete og glatt i enkelte partier. For de som tives med luftige høyder og ikke lar seg stoppe, kan fortsette bortover den smale traversen mot toppen av Store Dyrhaugstind, en topp men liten plass og merkverdig stor toppvarde. Det kan være nødvendig med stegjern, isøks og tau på isete dager.
Vi bruker lang tid på å nyte den storslåtte utsikten over Hurrungane før vi begynner å tenke på at solen forsvinner for bak fjellene på høsten og at det kan være lurt å starte på turen tilbake til vår camp på Turtagrø.
Vi følger Dyrhaugsryggen nedover, men for å få litt pause fra steinuren fester vi stegjernene og følger en liten bre som går langs den østlige siden av ryggen. Denne følger vi helt til enden og vi må gå noe vest over igjen ved de bratte sidene ned mot Øvre Dyrhaug.
Vi brukte 8 timer med gange på hele turen fra Turtagrø. I tillegg hadde vi gode pauser for å betrakte utsikten fra toppen. Vel tilbake på Turtagrø har solen for lengst gått ned og vi må bruke lykter på det siste stykket. Ønsket er å komme tilbake til våren når snøen virkelig har fått lagt seg for å kjøre ski ned de lange ryggene og fjellsidene en finner flere steder i det ville fjellområdet her i Hurrungane.
Dyhaugstindane
2.150 moh
61°27′34″N 07°49′48″Ø
Luster, Vestland, Norge
