Surtningssue - dette er en av Jotunheimen´s flotte stortopper. Den er enkel å bestige, men ligger avsides til og nåes enklest fra Memurubu. Det er landets syvende høyeste topp med sine 2.368 moh. Toppens beliggenhet midt i Jotunheimen gjør at en har en storslagen panoramautsikt til store deler av Jotunheimen. Bli med til toppen av fjellet som mange anser for å ha Jotunheimen flotteste utsikt.

Surtningssue sett fra Memurutindene.

Surtningssue er regnet som en av Jotunheimens stortopper. Den ligger i Memurutindmassivet like nord for Gjende. Den er enkel å bestige fra Memurubu gjennom Memurudalen eller over Raudhamran, men det er en topp som ligger avsides til, da en først må ta seg inn til Memurubu. Toppen er den syvende høyeste toppen i landet med sine 2.368 moh. Surtningssue har en beliggenhet midt i Jotunheimen, noe som gjør at den har det som av mange er regnet som Jotunheimen´s aller flotteste utsikt. Fra toppen går det bratte stup ned mot Surtninssuebrean i øst.

Den korteste ruten fra Memurubu på sti er å følge ryggen over Raudhamran. En noe lengre, men flott rute er stien gjennom den mektige Memurudalen. Stien går langs med elven Muru, en elv med relativt kraftig vannføring - da den transporterer brevann fra Memurubrean ned mot Gjende. Fra Memurubu går det omtrent 3 timer på god sti før en stien på omtrent 1.500 moh tar mer direkte av mot toppen av Surtningssue. På 1.700 moh starter en brattere stigning, men fremdeles på merket sti, opp til en nødbu i stein som ligger på 2.230 moh - Surtningssubue. Buen er utstyrt med to sengeplasser.

Surtningssue (2.368 moh) sett fra Vestre Memurutindan.

Utsikt fra Surtningssue ned mot Surtningsbreen, som igjen stuper ned mot Blåbrean.

Surtningsbreen like øst for toppen av Surtningssue.

Den lille nødbua Surtningssubue med Vestre Memurubuen bak.

Toppen av Surtningssue (2.368 moh).

Surtningssue massivet sett fra Høgdebrotet.

Siste stykket mot toppen fra Surtningssubue er stigningen slakere. Fra toppen på 2.368 moh er det en helt utrolig flott utsikt. Det er tidlig morgen når vi bestiger toppen og en lett tåke som har lagt seg over de fleste fjellmassivene i Jotunheimen er i ferd med å lette. I sørøst ser vi kjempen Besshøe stikke opp av skydekket. I sør er det en magisk stemning med spisse tinder i Gjendelapene som stikker opp av tåken. I vest er det Jotunheimens storbreer Vestre- og Austre Memurubrean som dominerer omgitt av Hellstugutinder og Memurutinder. Andre kjente og kjære topper synes i det fjerne - Hurrungane´s Gjertvasstind, Styggedalstindane og Sentraltinden, samt topper som Bukkehøe, Skardstinden og Falketind er noen av mange en skimter i vest. I nord ser en fjellryggen over Blåbreahøe mot Sørvestre Styggehøbreatinden. I bakgrunnen reiser Glittertinden seg.

Vinterstid er Surtningssue en flott skitopp. Rasfaren opp vestryggen må vurderes da helningen her er over 30 grader og enkelte partier opp mot 40 grader. Surtningssue er den andre toppen som bestiges på Høgruta Jotunheimen. En bestiger toppen gjerne opp Hestdalen. Bratt nedkjøring fra toppen på Surtningssubrean før en fortsetter nedkjøring ned Surtningssuoksle mot Glitterheim. En annen variant er å fortsette over ryggen over Blåbreahøe mot Stygghøbreaskardet, for så å kjøre ned Stygghøbrean.

Det finnes mer krevende oppganger til Surtningssue for dem som ønsker det. En av disse er en luftig klyverute opp ryggen til Søre Surntingssue. For brevandreren kan en gå bratt opp brefallet til Surtningssuebran og bestige toppen bratt opp breisen fra øst. Forholdene på breen må vurderes, da det kan være krevende forhold i brefallet.

Vestre og Austre Memurubrean omgitt av Hellstugutindan og Memurutindan sett fra Surtningssue.

Toppen av Besshøe sett fra Surtningssue.

Vestre Memurubrean med Hellstugutindan bak. Hurrungane i det fjerne.

Austre Memurubrean omgitt av Memurutindan sett fra Surtningssue.

Ryggen mellom Sørvestre Stygghøbreatinden og Surtningssue med Blåbrean.

Emanuel Mohn skildrer i artikkelen "På tinderne og i botnerne" utgitt i Den Norske Turistforenings Aarbog for 1878 turen som han lenge trodde var en førstebestigning av Surningssue. I årboken for 1880 måtte Mohn komme med en rettelse da han senere var gjort kjent med at Stortingspresident Johan Sverdrup hadde besteget toppen lenge før ham rundt år 1840. En antar at den første vinterbestigningen av Surtningssue ble gjort av Ferdinan Schelderup i påsken 1905.

Mohn skriver mye om Surtningssue i sine skildringer. Blant annet var han henrykt over den vide utsikten og mente det måtte være den flotteste utsikten i hele Jotunheimen. Mange har i de påfølgende år sagt seg enig med Emanuel Mohn om dette. Mohn beskriver også mye rundt bruken av navnet Surtningssue. På kartene stod toppen beskrevet som Tykningssuen, et navn han mente var feil. De lokale jegerne hadde vokst opp med navnet Surtningssue. Senere har fjellet også vært omtalt som Surtningssui. I dag har fjellet offisielt fått navnet Surningssue, som Emanuel Mohn mente var det rette navnet på toppen.