Store Ringstind i Hurrungane

Turen til Store Ringstind starter ytterst i Ringsdalen fra Tindevegen. På fine vårdager i april og mai vil du neppe være alene om å skulle bestige Store Ringstinden, da det er blitt en svært populær topptur. Dette skyldes nok mye toppen sin alpine karakter med bratte fjellsider, spektakulære brefall, et kvasst toppunkt og mange høydemeter med flott skikjøring.

Store Ringstinden ligger i det som er landets mest alpine fjellområde, Hurrungane. Her finner en mange av landets høyeste fjell og spektakulære, lange, kvasse fjellrygger som krever klatring for å bestiges og traverseres.

Store Ringstind ligger i den vestlige delen av dette konsentrerte- og alpine høyfjellsterrenget, i en tinderekke som strekker seg mellom Dyrhaugstindene og Soleibotntindene.

Første delen av turen går 4 km gjennom Ringsdalen inn i Ringsbotn. Det er en slak helning innover dalen, som er omgitt av Dyrhaugsryggen i øst og Soleibotntinder og Lauvnostindene i vest. Innerst i Ringsdalen ser en Store Ringstinden reise seg med sinn kvasse spiss omgitt av Ringsbreens bratte brefall. Store Ringstinden fremstår som en majestet blant tindene i Hurrungane.

Når en er kommet inn i Ringsbotn begynner stigningen opp det som er turens første bratte parti. Normalruten går opp Store Dyrhaugstinden sørvest side til ca 1.450 moh. Så skrår en sørvest over et bratt parti på rundt 40 grader opp til 1.500 moh. Her kan forholdene variere veldig fra å være hardt og isete til å være helt uproblematisk med fine spor fra de som har gått tidligere. På grunn av utglidningsfare anbefales skarejern i dette partiet, eventuelt at en tar skiene på sekken og skrår over med stegjern og isøks.

På 1.500 moh er en over et av de bratteste partiene på turen og en kan nyte Store Ringstind fra en ekstra flott og praktfull vinkel. Vi står nå på en fjellhylle over Ringsbotn, i den nedre delen av skikjøringsrennen fra Store Dyrhaugstinden. Vi renner herfra et lite stykke sørover mot brekanten til Ringsbreen. Resten av turen mot toppen av Store Ringstind går nå i breterreng med sprekker, der forholdene varierer veldig fra år til år etter hvor snørik vinteren har vært.

Det går igjen bratt opp mot Midtre Ringstind sin nordside, fra hvor en traverserer breen vestover. Denne delen av Ringsbreen er ekstra spektakulær og flott med sitt flott brefall ut over Ringsbotn. Skarejern kan være nyttig også i denne delen av turen dersom forholdene på breen er harde og isete.

Vi får nå flott utsikt opp over Store Ringstinden sin vestre side som den øvre Ringsbreen strekker seg oppover. Herfra gjenstår 400 høydemeter til toppen i et mindre bratt terreng til det gjenstår 50 høydemeter under toppunktet. Turen opp denne delen av breen er også flott. Vi får utsikt mot den kvasse Stølsmaradalstindnen. Jo lenger opp i høyden vi kommer, jo flottere blir utsikten bak oss. Bak Midtre- og Austre Ringstind og Dyrhaugstindene kommer plutselig også Storen, Store Skagastølstind (2.405 moh) til syne.

På Store Ringstinden sin søre skulder får vi endelig et spektakulært syn inn i Store Austanbottstind sin alpine og kvasse nordøst rygg som leder opp mot tindens luftige toppunkt. Nå ser vi toppen av Store Ringstind og skrår noe nordover igjen opp til like under toppens bratte østflanke.

Like under toppen velger de fleste å sette igjen skiene for å bestige den bratte flanken ved å sparke steg i snøen med stegjern og isøks. Fra toppen går det et flere hundremeteren høyt loddrett stup mot vest. Toppryggen traverseres ut mot toppunktet.

Utsikten er formidabel. I nordvest ser en ned på tinderekken med Soleibotntinder. I sørvest ser en mot Store Austanbottstind og ser silhuetten av tindebestigere som vinterklatrer den luftige og kvasse toppeggen.

I vest ser en rett inn i Hurrunganes indrefilet. De flotte tinderekkene som utgjør Dyrhaugstindryggen og Skagastølsryggen. Storen (2.405 moh) hever seg høyest over dem alle.

For de som har bært skiene med opp til toppryggen starter nå 1.300 høydemeter med variert skikjøring. Først bratt ned toppflanken. Deretter lang og flott skikjørin ned øvre Ringsbreen mot Midtre Ringstinden. Midtre Ringstind (2.025 moh) lar seg bestige herfra for de som ønsker å ta med seg en ekstra 2.000 metertopp. Tinden bestiges bratt opp nordvest ryggen og skiene byttes normalt ut med stegjern og isøks. Også Austre Ringstind  (2.002 moh) lar seg bestige bratt opp fjellets sørvestside fra Ringsskardet.

Siste del av nedkjøringen følger normalt samme vei som en kom opp og ut Ringsdalen. Et mer krevende og komplekst valg er å kjøre direkte fra Ringsbreen ned nordvestrennen til Ringsbotn.

En bestigning av Store Ringstind går gjennom et komplekst terreng med bre, tidvis bratt terreng og stup. Turen krever derfor stabilt og bra vær. Store deler av turen går over bre med sprekker, slik at sele og utstyr for redning på bre bør være med. Kompleksiteten varierer selvsagt med hvor snørik vinteren har vært. Turen går også gjennom komplekst skredterreng, både med tanke på bratthet og utløpssoner. Store Ringstinden er en flott tur i vår månedene april og mai, når snøen normalt har stabilisert seg noe.

De fleste tindeveglederne i området rundt Sogndal og Jotunheimen tilbyr føring til Store Ringstind for dem som selv ikke har erfaring og kunnskap til selv å kunne bestige toppen.

Turen er 18 km lang tur retur Ringsdalen og over 1.300 høydemeter. En bruker normalt 6- 8 timer på turen ved gode forhold.

Det var den danske tindebestigeren Carl Hall som sammen med Ola Berge den  12. august 1890 foretok den første kjente bestigningen av Store Ringstind. Bestigningen ble gjort under det som var et av Carl Halls kjente streiftog gjennom Hurrungane. Carl Hall’s beretning om bestigningen står beskrevet i Den Norske Turistforenings Aarbok for samme år. Hall sammenlignet Store Ringstind’s topprygg med toppryggen på Mont Blanc. En varde ble reist og under byggingen ble de observert gjennom kikert fra Turtagrø hotell.