Steindalsnosi er en kort og enkel, men svært flott og populær topptur fra Sognefjellsveien eller Turtagrø. Toppen har sin beliggenhet mellom Hurrungane og Smørstabbtindan, noe som gjør at utsikten er spesielt flott og vid på fine dager. Steindalsnosi byr på flott skikjøring og det er flere mulige nedkjøringer fra denne flotte toppen på Sognefjellet.

Steidalsnosi (2.025 moh) er en flott topptur på Sognefjellet. Fjellet er godt synlig når en kjører over Sognefjellsveien, der den ligger ved siden av Fannaråki (2.068 moh), som er kjent for å ha landet høyest beliggende overnattingshytte.

Det er flere mulige oppstigninger og nedkjøringer fra Steindalsnosi. Den mest gåtte og enkleste er å nå toppen fra Sognefjellsveien i vest. Når Sognefjellsveien normalt åpner i begynnelsen av mai, gir dette en svært enkel tilgang til Steindalsnosi. En sparer mye høydemeter og lengde, samtidig som toppen byr på flott skikjøring.

Turen kan startes fra Turtagrø om veien over Sognefjellet er stengt. Vi går turen når Sognefjellsveien er åpen og kan starte turen på 1.300 moh like nedenfor Galgeberget ved enden av nordvestryggen. Ved Galgebergstjørnane er det mulig å parkere bilen langs med veien i egne parkeringslommer.

Vi velger den letteste vei ved å følge nordvestryggen hele veien opp mot toppen. Turen starter bratt opp mot Galgeberg før det igjen blir slakere terreng et lite stykke. Utsikten åpner seg ganske fort opp, spesielt inn mot Hurrungane og vestover.

Fannaråken med Fannaråkbreen og Steindalsnosi på Sognefjellet sett fra Sognefjellsveien.

Utsikt fra Steidalsnosi fra Hurrungane. Skagestølstindene, Dyrhaugstindene og Soleitindane.

Fannaråki (2.068 moh) og Fannaråkhytta. Hytten er Norges høyest beliggende overnattingssted.

Smørstabbtindan og de omliggende breene sett fra toppen av Steindalsnosi.

Sognefjellet og Sognefjellshytta sett fra toppen av Steindalsnosi. I bakgrunnen ser vi topper som Loftet og Veslfjelltinden.

Når vi kommer over Galgeberg kommer mye av den resterende ruten opp de bratteste partiene til syne. Spesielt flott er sørvestryggen til Steindalsnosi. Det er mulig å gjøre en avtikker fra Steindalsnosi og utover sørvestryggens toppunkt på 1.936 moh.

Det er også et alternativ å gå opp sørvestryggen fra sørvest og følge denne opp mot toppen av Steindalsnosi. Det er en krevende tur som er brattere og der eggen tidvis er smal. Det krever gode forhold.

Normalruten har ingen luftige passasjer, men har et brattere parti på i underkant av 100 høydemeter, som er over 30 grader bratt. Det er med andre ord greit å ha gode og sikre snøforhold opp dette partiet. På 1.900 moh slakker det ut siste stykket opp mot toppen.

Utsikten blir helt fenomenal og selve toppen er en bred fjellrygg som stuper bratt ned mot nord. Her kan det være store snøskavler.

Topptur til Steindalsnosi i flotte omgivelser med skue mot balnt annet Hurrungane.

Utsikt fra Steindalsnosi mot Mjølkedalspiggan og Uranostinden.

Det bratteste partiet før det slaker ut siste stykket mot toppen av Steindalsnosi.

Sørvestryggen opp til Steindalsnosi er en annen variant av ruten. Ryggen er smal og kan være krevende.

Styggedalstindane (2.387) og Gjertvasstinden (2.351 moh) med Styggedalsbreen og Gjertvassbreen, sett fra Steindalsnosi.

Normalruten opp Steindalsnosi fra Sognefjellet. Dette er en kort med fin topptur, som også gir fin nedkjøring.

Utsikten fra toppen av Steindalsnosi er spektakulær og det har mye med sin flotte beliggenhet mellom fjellmassivene Hurrungane og Smørstabbtindane å gjøre.

Det er spesielt de spisse og høye tindene som utgjør Hurrungane som fanger ens oppmerksomhet. På vei opp mot toppen ser en mot Dyrhaugstindane og Lauvnostinden og fra toppen ser en rett inn mot de flotte brefallene Styggedalsbreen og Gjertvassbreen som strekker seg opp mot fjellsiden av Styggedalstindane (2.387 moh) og Gjertvasstind (2.351 moh).

Like sør for toppen av Steindalsnosi ligger Fannaråki (2.068 moh). Den isdekte hytten som vi ser like ved toppen er i dag en betjent turisthytte i Den Norske Turistforening sitt nettverk av hytter og er den høyestliggende turisthytten i landet. Opprinnelig var hytten en værstasjon for Meterologisk institutt, som hadde fast bosetting med værobeservatører frem til 1978.

Det er speielt å se ned på Sognefjellet fra toppen og Sognefjellsveien som strekker seg over den snørike fjellovergangen. Sognefjellshytta ser liten ut her fra. Men i øst reiser de kvasse og spisse Smørstabbtindan seg opp blant de store breene, som er av Jotunheimen´s største. Her ser vi hele tinderekken, med Storebjørn og Store Smørstabbtinden som de høyeste. Bak Smørstabbtindan ser en selvfølgelig inn mot Galdhøpiggmassivet med Galdhøpiggen (2.469 moh).

Sør-østover ser vi mot den midtre og sør-vestlige delen av Jotunheimen. Her er det særlig Uranostinden (2.157 moh), Uranostindtraversen og Mjølkedalspiggan som fanger ens oppmerksomhet.

I nord ser vi inn i Breheimen og mot topper som Tverrådalskyrkja. Vi ser hele den langstrakte Jostedalsbreen med Lodalskåpa (2.083 moh) og Brenibba (2.018 moh).

Vestover er utsikten svært vid. Her er landskapet lavere og vi ser Sognefjorden med sine fjordarmer skjære seg ned i fjellet og strekke seg vestover mot havet. En kan bli sittende lenge på toppen av Steindalsnosi og skue utover den utrolig vide utsikten.

Utsikt mot Hurrungane fra Staindalsnosi (2.025 moh).

Utsikt ned mot de bratte fjellsidene som stuper ned Bergsdalen med Fortun, Skjolden og Lustrafjorden.

Steindalsnosi er en popullær topptur på fine vårdager.

Det er flere mulige nedkjøringer fra Steindalsnosi. Vi kjører samme vei ned som vi kom, altså normalveien ned mot Galgebergtjørnane. Nedkjøringen begynner slakt før en kommer til det bratte partiet, som starter like under 1.900 moh. Her er den beste nedkjøring inne i skålen mellom nordvestryggen og sørvestryggen. Innsteget skjer fra nordvestryggen, og en må se opp for skavler som gjerne har bygget seg opp mot sørvestryggen. Herfra er det morsom og flott nedkjøring, med unntak av noen få korte og flate partier hvor en må stake seg seg litt frem. Det er også mulig å kjøre ned sørsiden mo Turtagrø fra staten av sørryggen.

Turen til Steindalsnosi er en kort og enkel topptur på ski, men det er to bratte partier på turen der en beveger seg inn i skredutsatt terreng og hvor en må gjøre en vurdering av skredfaren. Det første bratte partiet er ved oppstiging fra parkeringsplassen, samt et bratt parti mellom 1.800 - 1.900 moh. I det sistnevnte partiet har det vært utløst større skred av turgåere flere ganger tidligere.

Steindalsnosi egner seg godt som ettermiddagstur eller på turdager hvor en ønsker å gå en flott men kortere tur, for eksempel på hjemreise dag. Sognefjellet gjør sitt til at en kan starte høyere enn de fleste andre turer på Sognefjellet og i Hurrungane og dermed få en enklere, men vel så flott tur.