Nautgardstinden (2.258 moh) er blitt en populær topptur på ski. Toppen i den nordøstlige delen av Jotunheimen er en lett tilgjengelig topp vinterstid og har et fantastisk flott skue inn over i spennende alpine- og mer utilgjengelige deler av Jotunheimen. Turen er også en trygg topptur, da en kan gå hele veien til topps uten å måtte gå inn i skredterreng.
Nautgardstinden ligger i Jotunheimens ytterkant - helt nordøst i nasjonalparken. Fjellene i dette massivet er ikke blant de mest alpine, men toppene er avrundet ofte med stupkant ned i en botnbre. Slik er det også med Nautgardstinden. Fjellets høyde er hele 2.258 moh, hva gir toppen et svært bra skue i alle himmelretninger.
Nautgardstinden er en utmerket topptur på ski og toppen kan bestiges fra flere sider. En skibestigning av Nautgardstinden gjøres stort sett som dagstur fra Glitterheim i vest eller enda enklere rett fra riksveien over Valdresflye i øst. Denne delen av riksveien er åpen hele året og gjør at en derfor enkelt kan nå Nautgardstinden tidelig på vintersessongen.
Vår tur starter fra Russtangen. Herfra velger vi å gå inn i Russdalen. De fleste velger å bestige Nautgardstind øst for Russlirundhøe, noe som kan være det beste valget sent på sesongen når snøen gjerne er borte Russdalen. Er snøforholdene gode er det alltid kjekt å gå opp en annen vei en hvor en skal kjøre ned. En kommer nok så tidlig over tregrensen hvor en skrår videre nordover mot Nørdre Tverråe. Det er jevn slak stigning og først når vi krysser den bortgjemte elven under snøen begynner en å ta unna litt stigning. Herfra kan en sette stø kurs mot Nautgardstinden over punktet 1.784 moh. Det blir aldri særlig bratt og en kan legge ruten gjennom terreng som ikke blir brattere enn 30 graders helning. Dersom ryggen opp til 1.784 er avblåst er det ofte bedre snøforhold gjennom Holet.
Etter å ha passert 1.734 punktet har vi Nautgardstinden like foran oss og en kan velge å bestige toppen opp sørvestryggen eller runde sørøst flanken for å bestige ryggen fra nordøst. Sørvestryggen er en snillere variant, mens nordøstryggen er noe brattere. Dersom en velger nordøstryggen, skal en være oppmerksom på skredterreng og utløpssone i sørøstflanken, samt skavler over stupene mot Nautgardsbrean.
På dager med finværsdager i helgene vil en neppe få toppen for seg selv. I nordøstryggen vil en mest sannsynlig møte på flere som bestiger Nautgardstinden opp normalveien. Færre velger oppstigning gjennom Russdalen.
Nautgardstinden er en topp hvor en får hele 1.348 høydemeter med stigning og tilsvarende skikjøring. Nedkjøringen nord for Russli-Rundhøe er sammenhengende lang og blir igjen aldri særlig bratt. Ved gode snøforhold byr alle høydemetrene på fin skikjøring. Ved stabile snøforhold kan er sette noe fine svinger i topphenget i sørøstflanken. Avhengig av tid på sesongen vil nok snøen kunne variere en hel del gjennom alle høydemetrene.
Dersom en ønsker å bestige flere 2.000-meterstopper på turen, kan en fortsette å traversere ryggen nordøstover til Austre Nautgardstinden (2.194 moh). Går en hele ryggen kan en plukke med seg ytterligere tre 2.000-meter topper, over Stornubben til Aust-Stornubben.
Utsikten fra toppen av Nautgardstinden er formidabel og særlig flott i sørvestlig retning. I sør ser vi mot Besshøe's nordside og mot de kvasse Gjendealpene. Vi har også fin utsikt inn i det flotte fjellmassivet Surtningssue, samt hele tinderekken og breene som strekker seg nordvestover mellom Surtningssue og Leirhøe. Surtningssuebrean, Blåbrean, Styggehøbrean og Veobrean ligger alle på rekke og rat omkranset av flotte tinder med en alpin karakter. Blåbreahøer, Styggehøbreatinder, Veotinder og Memurutinder omkranser disse breene. I vest ser vi også mot Galdhøpiggen og ikke minst Glittertinden.
Den kjente "Jotunologen" Emanuel Mohn, som blant annet var med Slingsby på sin første bestigning av Store Skagastølstind, publiserte detaljerte beskrivelser av fjellene i Jotunheimen i Den Norske Turistforenings sine årbøker. Skildringene kunne også være lyriske. Nautgardstinden beskrev ham som en pyramideformet topp som hadde fine bløte sider, som en kvinne. I en annen beretning mente han, uten å ville snakke stygt om toppen, at den så ut som en stygg-grå kolle. I utgaven for 1872 ga han Nautgardstinden en beskrivelse i form av poesi:
Du Nautgardstind med kåpa hvit,
du lokkar og vittar meg stendugt hit.
De Blå-bræ, du Kjokning-su,
du glitrar so vakkert, måtru.
Og Beshö skyter sin lange rygg,
og Sjoa flyter so kyrr og trygg.
Ja alt er då so vænt å sjå eg fær ikke augat ifrå.
Emanuel Mohn, Den Norske Turistforenings Aarbog 1872.
Hvem som er førstebestiger av et fjell som Nautgardstinden er nok ukjent, da det i denne delen av Jotunheimen har vandret mye jegere til fjells langt tilbake i tid. Den første kjente bestigningen som er beskrevet i fjelliteraturen ble foretatt av ingeniørkaptein Theodor Broch under oppdrag for Norges Geografiske Oppmåling. Deres oppmåling av landet startet i 1773 og i slutten av 1820-årene var tiden kommet for å kartlegge og foreta målinger i Jotunheimen. Med et kvikksølvbarometer besteg Broch Nautgardstinden i 26. juni 1827.
NAUTGARDSTINDEN
TIMER
KM
MOH
HØYDEMETRE
Nautgardstinden
2.258 moh
61°36′11″N 08°45′33″Ø
Lom, Innlandet, Norge
