Til topps på Lodalskåpa – Vestlandsdronningen

Den er lett gjenkjennelig fra mange fjellområder, Lodalskåpa. Fra det nok så flate breplatået til Jostedalsbreen reiser Lodalskåpa seg markant opp. Den er en av to 2.000 meterstopper på Jostedalsbreen, med sine 2.082 moh. Fra toppen har en sjelden flott utsikt.

Lodalskåpa er en krevende tur som krever kryssing av bre, litt klyving og som også har lang anmarsj. I tillegg krever turen godt vær, noe som kan være vanskelig å få til å klaffe i dette området. Det er ikke uten grunn at en finner landets største bre her og det er få dager med klarvær her i løpet av et år. Derfor er Lodalskåpa best å gå på våren eller om sommeren.

Vi er på tur over Jostedalsbreen fra Fåbergstølen til Flatbrehytta og har gjort unna vår første etappe opp til foten av Brenibba hvor vi slår camp. Det er i slutten av mai og det er sol fra skyfri himmel og helt vindstille på breplatået. Med andre ord er det en perfekt dag å gjøre et forsøk på å bestige Lodalskåpa.

Etter å ha fått i oss litt påfyll av mat i teltleiren spenner vi fast skiene og setter kursen mot Lodalskåpa. Vi begynner å renne to kilometer ned mot Ståleskaret. Her starter oppstigningen mot Veslekåpa. Veslekåpa er en fin og smal egg med flott utsikt mot Lodalskåpa. Herfra får vi første glimt av den bratte oppstigningen vi snart skal ta fatt på.

Fra skardet mellom Veslekåpa og Lodalskåpa setter vi fra oss skiene i snøen og følger vi vestsiden av Lodalskåpa til fots bort til Hanken, en hammer, som markerer rennen der vi skal starte på den bratte oppstigningen mot toppen. Her går det bratt 800 høydemeter ned mot Kåpevatnet. Rennen vi skal klyve er enda brattere og har et lite parti på helning på opp mot 50 grader. Her må snøskredfaren alltid vurderes nøye, da det er et eksponert parti.

Det er stort sett lett å lage trappetrinn i snøen opp over, men et mindre parti er isete og hardt og siden vi ikke har med oss stegjern blir det bestemt å sikre med et tau på dette partiet. Deretter avtar det bratte partiet opp mot ryggen av toppen som er flatt. En aldeles praktfull  og vidstrakt utsikt kommer til syne fra toppen.

Mot sør-vest ser vi hele det langstrakte breplatået av Jostedalsbreen. Dette er strekket vi skal fortsette dagen etter. Rett sør for oss ligger den andre 2.000 meter toppen på Jostedalsbreen, den betydelig enklere Brenibba (2.018 moh). I øst ser vi hele Jotunheimen, der særlig Hurrungane markerer seg. Deretter følger kjente og kjære tinder i Jotunheimen på rekke og rad, med Sognefjellet, Smørstabbtindane og Galdhøpiggmassivet i forgrunnen.

Vi ser hele Breheimen og mot Reinheimen, Dovre, Stryn og Sunnmørsalpene. I vest ser vi ned mot den grønne Bødalen og videre ut mot fjellene som strekker seg ut mot havet. Det er fremdeles ikke en sky å se på himmelen og vi blir sittende å se på det flotte utsikten lenge før vi vender tilbake mot leiren vår.

For oss ble Lodalskåpa en avstikker fra vår flerdagers-tur sørover Jostedalsbreen. Det er få forunt å være så heldige med været, da det ofte samler seg mye skyer, nedbør og vind på breplatået som ikke gjør bestigning av Lodalskåpa mulig.

Den vanligste måten å bestige Lodalskåpa er som dagstur fra Bødalsseter, som ligger på 600 moh. Herfra følger en stien mot Bødalsbreen men tar av på egen sti oppover mot Brattebakken og Bohrsbre til en kommer opp på breplatået. En varde som markerer nedgangspunktet er grei å legge merke til i overgangen inn på breen. Foran en nå vil en se en fjellside som går oppover mot Veslekåpa.

Mye står skrevet om Lodalskåpa i de eldre årbøkene til Den Norske Turistforening. Spesielt årboken fra 1936 tar for seg området Jostedalsbreen og Lodalskåpa. Det har rådet usikkerhet rundt hvem som faktisk var førstebestiger av Lodalslåpa, men i dag regner vi bestigningen som Gabriel Rustøen foretok sammen med to kammerater i 1844 som den første.

Gottfried Bohr, som Bohrsbreen er oppkalt etter, gjorde en bestigning i 1820 som står beskrevet i Den Norske Turistforening sin årbok fra 1876. Slingsby argumenterer derimot i Norway, the Northern Playground, at Bohr sin bestigning antageligvis ikke var annet en en bestigning av Veslekåpa.