Kjenndalskruna er et fjell som bryter opp av Jostedalsbreen ytterst på brekanten like før det stuper ned i Kjenndalen. Fjellet besøkes ofte i forbindelse med Josten på langs, men er også en fin tur for de som tar dagsturer opp på breplatået. Utsikten fra Kjenndalskruna er fantastisk ned i Kjenndalen og mot Loen. Fra Ramnefjellet ser vi fremdeles spor etter raset som skapte flom og utslettet bygder langs Lovatnet i 1905 og 1936. Kjenndalskruna er også omgitt av brearmene Krunebreen og Kjenndalsbreen, som stuper bratt ned i Kjenndalen.
Den flotte utsikten fra Kjenndalskruna (1.830 moh) gjør denne toppen verdt et besøk. Toppen bryter seg opp gjennom isen ved brekanten av Jostedalsbreen før det stuper ned i Kjenndalen. De bratte brefallene til Kjenndalsbreen og Krunebreen brer seg rundt Kjenndalskruna.
Vi besøker toppen i forbindelse med skituren Jostedalsbreen på langs, men turen kan også gjøres som en lengre dagstur fra Bødalen. Vi setter fra oss sekkene ved foten av toppen og går oppover mot toppen som er en enkel og kort avstikker på vår rute.
Fra toppen er det en utrolig utsikt ned i Kjenndalen og Loevatnet mot Loen. Det er grønt og frodig ned i dalen, som er omgitt av stupbratte fjellsider. Herfra ser vi Skåla og Skåletårnet på nordsiden av Loevatnet, mens på sørsiden ligger Ramnefjellet, som tydelig har spor etter de katastrofale rasene som gikk i 1905 og 1936.
I horisonten ser vi mot de spisse tindene som tilhører Sunnmørsalpene. I øst ser vi Jotunheimens tinder liggende på rekke og rad og spesielt Hurrungane sees tydelig fra Kjenndalskruna.
Kjenndalsbreen ser dramatisk ut fra toppen med stupbratt og oppsprukket brefall. Det er sørgelig lite igjen av Kjenndalsbreen i forhold til hvordan den var tidligere. Også Krunebreen er lite igjen av og ikke til å kjenne igjen i forhold til de beretninger som Slingsby gir fra den gangen han fant veien opp brefallet.
Bak oss har vi den langstrakte Jostedalsbreen med utsikt mot Høgste Breakulen (1.957 moh), som er det høyeste punktet på selve breen. Tvers over breen ser vi utspringet mot brearmen Nigardsbreen, som har funnet veien ned i Jostedalen.
Det grå feltet i fjellsiden av Ramnefjellet er spor etter raset som skapte monsterbølgene som utslettet bosetningen rundt Loevatnet i 1905 og 1936. Flodbølgen rev med seg hele gårder som lå langs med vannet og knuste dem til pinneved. Lodalsulykkene tok hver 61 og 74 menneskeliv i tillegg til husdyr som var på gårdene. En regner ikke med at et nytt ras vil kunne få samme konsekvenser på grunn av massene fra de forrige rasene i Lovatnet vil forhindre en tilsvarende flodbølge. Samtidig minner ulykkene om de farefulle fjordene og konsekvensen av denne typen ras.
Etter å ha beundret utsikten fra Kjenndalskruna lenge nok tar vi oss igjen ned på breen og fortsetter turen vår videre sør over Jostedalsbreen mot Flatbrehytta. Kjenndalskruna er en av flere slike topper en kan stikke oppom på turen Jostedalsbreen på langs, med flott utsikt.
Kjenndalskruna kan nåes fra fra flere av de vanlige breovergangene til Jostedalsbreen, som er i nærheten av Kjendalskruna. Bødalsseter er et greit utgangspunkt for en tur opp på Jostedalsbreen, men turen er lang. En går da normalt opp Brattebakken til Bohrsbreen og på ski sørover til Kjenndalskruna.
Tidligere kunne en gå opp Kjenndalsbreen fra Kjenndalen. Det er ikke lenger mulig da det er for lite igjen av breen og rasfaren er blitt for stor.
Fra Kjenndalen kan en gå opp til brekanten av Jostedalsbreen over Tjuvskora. Det er fjellryggen som strekker seg oppover til venstre for Krunefoffen og Kruneelven. Her går det bratt oppover på en krevende sti hvor det på enkelte partier er satt opp stiger. Tjuvskora er en fjellhylle på omtrent 750 moh. Stien har vært ryddet fra tid til annen, men er bratt og krevende.
Kjenndalskruna
1.830 moh
61°43′54″N 07°04′31″Ø
Stryn, Sogn og Fjordane, Norge
1 comment