I fjellmassivet mellom Leirdalen og Visdalen ligger mange av landet høyeste fjell på lange tinderekker. Mellom disse tinderekkene ligger det botner med flere større og flotte breer. Mellom Galdhøpiggen og Tverråtindan ligger den som mange mener er Jotunheimens flotteste bre. Svellnosbrean med sitt brefall kalt Eventyrisen er en kort, men flott tur fra Spiterstulen. I Eventyrisen er breformasjonene flotte og spektakulære. Mange velger også å bestige Galdhøpiggen via Svellnosbrean eller gå hele tinderekken Svellnosbrean rundt. En tur over Svellnosbrean gir tilgang til mange flotte toppturer i fjellområdet med Norges høyeste fjell.
Eventyrisen er kallenavnet på den nedre delen av Svellnosbrean. Brefallet med den flotte blåisen har flotte isformasjoner som er flott å vandre gjennom. Turen er en populær tur fra Spiterstulen, hvor det tilbys føring i blåisen. Mange regner Eventyrisen for å være Jotunheimens flotteste brefall.
For brevandrere er Eventyrisen en flott is å klatre og utforske. Det mer tørre og stabile klimaet i denne delen av Jotunheimen gjør breformasjonene mer stabile og derfor også godt egnet for klatring i isen.
Det går god sti opp til brekanten av Svellnosbreen fra Spiterstulen. Det er lagt ut bro over Visa ved Spiterstulen og Tverrå lenger oppe. Her møter vi også morenelandskapet etter breens tilbaketrekking. Siste stykket til breen følger en langs en større morenerygg. Stien tar en opp til 1.670 moh hvor en møter brekanten. Her kan en ta seg inn i Eventyrisen og vandre i de flotte og eventyrlige isformasjonene blant isblokker, istårn og gjennom is-porter. Sommerstid kan en fortsette videre oppover for å komme til den snødekte delen av breen.
Breføring med formål for turister kan ha hatt sitt utspring nettopp her på Svellnosbrean. Da britiske turister begynte å komme til den norske fjellheimen siste del av 1800-tallet ble det tilbudt breføring fra Spiterstulen.
Også Svellnosbreen har trukket seg et godt stykke tilbake, tydelige spor i landskapet viser dette. Breen trakk seg i årene 1937 - 1947, da brekanten forflyttet seg mer enn 500 meter bakover og breens stabiliserte seg noe. I 1990-årene vokste breen. I dag ligger den nederste brekanten på omtrent 1.600 moh.
Vinterstid er skituren opp Svellnosbrean en kjempe flott tur mellom majestetiske fjell. Få går på tur inn i dette bortgjemte fjellandskapet midt i Galdhøpiggmassivet. Fra den øverste delen av Svellnosbrean kan en ta seg gjennom bandet til Nørdre Illåbrean og renne ned til Leirdalen. En lang skitur som krysser hele Galdhøpiggmassivet fra Spiterstulen til Leirvassbu, men her er det fult mulig å velge flere ulike alternativer. Dersom en har base på Spiterstulen er det flott å gå en skitur opp Svellnosbrean, for så å ta seg ned på Nørdre Illåbrean, fortsette videre opp til Tverråbandet og renne ned Tverråbrean - en svært flott rundtur på flere av de flotte breene i dette fjellmassivet.
Rund Svellnosbreen ligger en rekke flotte tinder, med spisse formasjoner og kvasse egger. Sør for breen ligger Tverråtindan med Store Tverråtinden (2.309 moh) og Midtre Tverråtinden (2.302 moh). Nord for breen ligger en flott tinderekke med Galdhøpiggen (2.469 moh) som den høyeste. Vest for Galdhøpiggen går en ryggtravers fra Ymmelstinden (2.304 moh), Storjuvtinden (2.344 moh) og Galdhøpiggen. Øst for Galdhøpiggen ligger toppene Keilhaus topp (2.355 moh) og Svellnose (2.272 moh) som er enkle å bestige. Midt opp av Svellnosbrean stikker også nunetaket Svellnosbreahesten (2.181 moh) opp.
En lang, men flott tur er å gå alle tindene rundt Svellnosbreen. Turen blir gjerne kalt Svellnosbreen rundt. Turen er den perfekte tur for tinderanglere, med mye klyving, litt klatring, to rapeller og brevandring.