Bukkehøe (2.314 moh) ser imponerende ut fra Galdhøpiggen med sine loddrette fjellvegger mot øst. I vest er toppen en ypperlig skitopp med fin nedkjøring mot Leirdalen og mange høydemeter skikjøring. Toppen har blitt omtalt for å være Jotunheimen´s ukjente stortopp, da få har besøkt toppen, samtidig som den er lite omtalt i fjelliteratur og ingen vet hvem som var førstebestigere. De siste årene har flere fått øynene opp for denne toppen, mest sansynlig grunnet den økende interessen for toppturer på ski.
Bukkhøe - det er kanskje et av landets mest fotograferte fjell, da det utgjør en del av utsikten vestover fra toppen av Galdhøpiggen. Det er et markert fjell med sine imponerende loddrette fjellvegger som reiser seg flere hundre meter over Nørdre Illåbrean og Tverråbrean. Bukkehøe ligger i den vestlige delen av Galdhøpiggmassivet og har flott utsikt inn til flere av landets høyeste stortopper. Vinterstid er toppen en flott skitopp som byr på lang og variert nedkjøring.
Vi besøker Bukkehøe en vårdag der skyene har lagt seg over de høyeste toppene i Jotunheimen og skiten er sterkt redusert. Vi vil ikke få nyte særlig mye av den storslagne utsikten denne dagen, men Bukkehøe er likevel verdt å besøke på slike dager grunnet at toppen byr på flott skikjøring. Turen starter i Leirdalen ved Geitsætre. Her er det bare å feste fellene til skiene og starte på 1.218 høydemeter stigning opp mot toppen på 2.314 moh.
Det første stykket følger en elven Søre Illåe i retning av Søre Illåebrean. En tar av opp en bratt bakke som stort har en helning på mellom 25- 30 grader. Denne bakken følges opp til en kommer til foten av breen på Bukkhøe. Her går det slakere oppover til en kommer til stupene over Nørdre Illåbrean. Her følger en kanten av stupet opp mot toppvarden. Det er greit å holde seg godt innenfor stupet da det her kan bygge seg større skavler.
Vi får ikke nyte utsikten fra Bukkehøe denne dagen, men på klare dager er det flott utsikt inn mot den innerste delen av Galdhøpiggmassivet og flere av landets høyeste topper. Galdhøpiggen, Skardstinden, Storjuvtinden og Tverråtindan er topper som preger utsikten mot øst. I vest ser en mot de flotte Smørstabbtindan og hele tinderekken mellom Storebjørn og Loftet i nord.
Bonusen er en serdeles flott og lang nedkjøring fra Bukkehøe. Denne dagen er det ypperlige skiforhold hele veien ned breen og bakken ned mot Søre Illåe. Her kan det være noe steinete i sesonger med lite snø og om det er sent på våren. Et alternativ til å kjøre ned breen er å kjøre ned skulderen sør for breen.
En mer alpin oppstigning er å følge fjellryggen sør for Nørdre Illåe. Da får en også med seg ytterligere to 2.000-meter topper på veien. Ryggen kan være isete og avblåst og krever gjerne at skiene må på sekken, samt stegjern og isøks.
Mer krevende varianter finnes også. Det er mulig å bestige Bukkehøe fra Tverråbrean opp Vakkerbandet. Denne ruten krever kunnskap om ferdsel på bre, samt sikringsutstyr. Det kan være krevende forhold her, samtidig som denne delen av breen har sprekker.