Bødalsbreen er en brearm av Jostedalsbreen, som ligger innerst i Bødalen - ikke langt fra Loen i Stryn. Brearmen har et større blåis område nederst og et større snødekt område øverst, begge med mange dype sprekker. Å gå hele brefallet er en flott men tidvis krevende tur. Den er enkel i starten, men i høyden blir det bratt og og svært oppsprukket, med behov for å sette mellomforankringer.
Den største breen på det europeiske fastlandet er med sine 486 kvadratkilometer Jostedalsbreen. Breen har omtrent 50 brearmer, som slynger seg ned dalsider. Bødalsbreen er en av disse brearmene, som ligger innerst i Bødalen - ikke langt fra Loen i Stryn. Brearmen har et større blåis område nederst og et større snødekt område øverst, begge med mange dype sprekker.
Det er midten av juli og vi har tatt turen til Bødalsseter, en liten hytte grend som ligger en halv times kjøring fra Loen. Her skal vi ha brekurs i regi av Breoppleving. I løpen av helgen skal vi trene på sikringsteknikker, redning, veivalg og lære om breens formasjoner og hvordan den beveger på seg.
Turen opp Bødalsbreen begynner nederst på blåisen. Området rundt preges av høye fjellsider med store steinmasser, utsprengt av breens bevegelser. Det er lett å se av området hvor breen gradvis har trukket seg tilbake, og de siste tyve årene har breen trukket seg drastisk tilbake. Dette har ført til at området er utsatt for steinras. Med stegjern, hjelm, sele og isøks vandrer vi oppover den til dels bratte issiden av breen.
Midtveis på blåisen kommer et noe mer oppsprukket parti som enkelte steder krever noe klyving, før isen flater ut igjen. Her har vi en pause hvor vi binder oss inn i tau for å fortsette opp på snølagt bre.
Jo lengre opp vi kommer på breen, jo mer lurer farene. Sprekkene blir flere, dypere og går nå i sprikende retninger. På breens vestlige side er det fare for at flere større snøblokker kan rase ut. Når vi når toppen av brearmen sikrer vi taulaget med snøanker for å ta lunch. Skyene bryter opp og vi får en fantastisk utsikt over Lodalen og breen vi har vandret opp. Før vi starter nedturen øver vi på å gå i noe mer krevende terreng, veivalg og passering av snøbroer, før vi fortsetter ned blåisen mellom dype issprekker.
De fleste av brearmene til Jostedalsbreen har de siste årnene trukket seg svært raskt tilbake. Smeltingen startet på 1960-tallet og har skutt særlig fart de siste 10 årene. I 2011 var Bødalsbreen den armen på Jostedalsbreen som trakk seg mest tilbake, med hele 67 meter. Landskapet bærer særlig preg av dette med et oppsprukket og steinete terreng rundt og nedenfor breen. Ved store nedbørsfall er det stor fare for større steinras innerst i dalen.
En annen populær tur som gåes fra Bødalseter er Lodalskåpa, den høyeste toppen inne på Jostedalsbreen med sine 2.083 moh, en av to fjelltopper høyere enn 2.000 m. Vi begynte turen med å gå opp Brattebakken, innerst i Lodalen. På grunn av den tette tåken denne dagen, kom vi ikke lenger enn opp til selve snøplatået av Jostedalsbreen, ved varden på Bohrsbreen. Som en del av brekurset fikk vi isteden øvd på orientering på bre i tett tåke og snøbakke teknikk ned Brattebakken.
Gjennom Bødalen gikk en av de mange ferdselsveiene over Jostedalsbreen som tidligere knyttet øst og vest sammen. Fra Bødalssetra gikk ferdselsvei over breen til Fåbergstølen. Dette var en viktig handelsrute der en hadde med handelsvarer og ofte dyr med på turen. Det finnes mange dramatiske beretninger om handelsturene over breen, mens andre ganger gikk turen over til Jostedalen på jakt etter hustruemne.
Bødalsbreen
650 moh
61°46′47″N 07°05′54″Ø
Stryn, Sogn og Fjordane Norge
